ALBUM: Band Of Horses: «Infinite Dreams» (Colombia/Sony Music)Rett til himmels

Masse skjegg, men lite skaug.
Masse skjegg, men lite skaug.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Band Of Horses har laget et utmerket album.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Band Of Horses: «Infinite Dreams»Band Of Horses: «Infinite Dreams»

(ABC Nyheter): At Band Of Horses på sitt nye album har tillatt seg å dyrke popgenene i seg, har falt enkelte indiehoder tungt for brystet. Hvorfor leke pophelter når man har masse skjegg og tidvis høres ut som man har levd et helt liv i en koie midt i skauen?, spør de seg selv mens de drøvtygger havrelefsa si og drømmer om mer fuzz og gitarer.

Les intervju med Band Of Horses her

Tja, hvorfor ikke, spør nå jeg. Hva er galt med å utvide sitt musikalske univers og ikke minst utfordre seg selv en anelse musikalsk? Band Of Horses har jo tross alt gitt indiehodene to flotte album som de kan vise fram til venner og bekjente samtidig som de lirer av seg sine trasige monologer skrevet i svart-hvitt.

Saftige svev

Selv nøyer jeg meg med å konstatere at begrepet «indie», som fremdeles brukes flittig av pretensiøse musikksnobber, for lengst har gått ut på dato. I motsetning til Band Of Horses som har laget et aldeles utmerket album.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Låtene på «Infinite Arms» kaster nemlig lytteren ut i så luftige svev at man blir både svimmel og yr. Å lytte til komposisjoner som «Factory», «Compliments» og «On My Way Back Home» er både titt og ofte som å kjøre berg-og dalbane.

Noe som igjen, på platas kanskje største åpenbaring, «Dilly», resulterer i at man sendes inn i en musikalsk loop som på fortreffelig vis forener Phoenix, The Flaming Lips og Supergrass-klassikeren «Alright.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saft suse for en låt!

Hester og harmonier

Er du blant dem som elsker at menn blander stemmer, også kalt vokalharmonier, vil du juble og synge med på de fleste låtene. Men også hesteelskere får seg mange heftige, om litt alternative, rideturer i bandets stratosaktige lydbilde. Noe låter som «Laredo», «Older» og tidligere nevnte, «On My Way Back Home», er utsøkte eksempler på.

At tittellåta og «Blue Beard» høres ut som en lett blanding av Crosby, Stills & Nash og R.E.O Speedwagon, er bare med på å underbygge at Band Of Horses beveger seg i at musikals landskap som ikke lar seg fange av snevre sjangerbeskrivelser.

Sagt med andre ord: Kjøp og bli glad!