- Umulig å gjennomføre

(ABC Nyheter): Onsdag ble en tidligere og to nærverende statsråder grillet om hvorfor regjeringen ikke har fulgt opp regjeringens krav om kryptering i nasjonale registre, tre år etter Stortingets vedtak.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen var den første som tok sjølkritikk på at ikke Stortinget ble informert om at helseregistrene ikke kunne krypteres.

- Vi burde ha vurdert å gå til Stortinget, og det kan godt være at den vurderingen ville ha konkludert med at vi burde ha gått til Stortinget, sa Hanssen.

Den samme konklusjonen ble dratt av hans etterfølger, Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Sett i ettertid så burde vi vurdert å ta denne forklaringen til Stortinget, sier hun.

- Uhyre få personer får full tilgang

Men der stoppet også selvkritikken for håndteringen av helseregistrene.

Intern kryptering betyr at helseinformasjon blir lagret i en form som er uforståelig for alle som ikke har tilgang til en kode eller nøkkel som kan åpne registeret. Datatilsynet mener det er en forutsetning for personvernsikring at personidentifikasjon og sykdomshistorien ikke blir lagret på samme plass.

Men under høringen argumenterte Strøm-Erichsen for en ny tolkning av vedtaket, en såkalt ”bunkersmodell”. Det innebærer at hele registeret blir kryptert, uten å skille mellom navn og sykdomshistorikk, på en datamaskin som er sikret bak brannmurer, låste dører, og på et eget nettverk.

- Bare autoriserte personer vil ha tilgang til bunkersen. Det vil være uhyre få personer, men man må alltid være beredt til å stole på noen. Det er viktig å understreke at krypteringen bare er en liten del av sikkerheten rundt helseregistre, sier Strøm-Erichsen.

- Flere tolkninger

Hun mener at Stortinget og departmentet har ”hengt seg opp” i den strengeste tolkningen av intern kryptering.

- Det har vært en lang selvransakelse for å finne ut hva som skal til for å oppfylle kravene. Man henger seg opp i proposisjonen. Men det betyr ikke at det er den eneste tolkning, og den gikk ut på at registeret skulle være delt mellom personinformasjon og helseopplysninger. Per i dag kan vi kryptere, men vi må gjøre det på en annen måte, sier Strøm-Erichsen.

Med den tolkningen til grunn, er omtrent alle registre sikret etter departementets nye definisjon. Men det blir trolig ikke lett å få gjennomslag for den nye tolkningen.

- Langt mer alvorlig med lekkasje

Datatilsynet mener departementet forsøker å «tolke seg bort» fra lovkravet, og viser til at lekkasjer fra en bunkersmodell vil være langt mer alvorlig.

- Da vil en ha tilgang til både personinformasjon og diagnose, sier konstituert direktør i Datatilsynet Ove Skåra.

Saksordfører Per Kristian Foss (H) tror saken nå kan havne tilbake i Stortinget. Det kan skje dersom Datatilsynets ankeinstans personvernnemnda underkjenner tolkningen fra departementet.

- Det vil være naturlig at vi da får saken tilbake i Stortinget, sier Foss.

Som ABC Nyheter tidligere har skrevet er Datatilsynet ikke fornøyd med samarbeidet med Helsedepartementet.

Les også : Kastet ut vaktbikkja

Dette avviser Strøm-Erichsen.

- Jeg har hatt kontakt med Datatilsynet fjerde mars, og mener at vi har hatt mye dialog . Det at de sier at de har lite dialog, forstår jeg ikke. Det var noe av det første jeg var opptatt av, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.