Måtte bruke pistolene

Måtte bruke pistolene
Måtte bruke pistolene
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da bakholdet var som verst var Taliban så nærme at de norske soldatene brukte pistolene for å holde dem unna.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Onsdag la Forsvaret fram rapporten fra det dramatiske bakholdet i Ghormach 2. mai. To norske soldater ble kritisk skadd, mens syv andre pådro seg lettere skader i trefningen.

Rapporten får fram en rekke detaljer som ikke har vært kjent inntil nå. Blant annet skrives det at Taliban-soldatene på et tidspunkt bare befant seg noen få meter unna de norske styrkene. De norske soldatene måtte bruke sine back-up-våpen, pistolene, for å forsvare seg mot angrepet.

Les også: Forsvarets omtale av rapporten

Arbeidet med rapporten, som er ført i pennen av det Forsvaret kaller erfaringsgruppen, ble ledet av sjefen for Luftkrigsskolen, oberst Ole-Asbjørn Fauske. Erfaringsgruppen kommer med mye skryt av både gruppen soldater som ble utsatt for angrep, men ikke minst personellet som var ombord i helikoptrene som til slutt fikk evakuert de skadde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Helikoptrene reddet liv

«Beslutningen av NAD (det norske helikopterbidraget red.anm.) om å fly med tre maskiner; samt å returnere med den første maskinen til Meymaneh uten å vente på eskorten; var utvilsomt livreddende», står det i rapporten.

16 norske soldater fordelt på fire IVECO-biler og fire ATV-er (terrengkjøretøy) var denne søndagen på vei inn i Ghormach, og cirka tre-fire timer unna PRT-basen i Meymaneh. Styrken, som flere ganger tidligere har vært i området, observerte tidlig fiender, og ble skutt på, men vurderte situasjonen som under kontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hendelsen fant sted utenfor landsbyen Tutak. De norske styrkene var på vei mot Senetak Jinab da de første gang så en gruppering med Taliban-soldater sør for sin egen posisjon. De norske styrkene stoppet kjøretøyene for å observere fienden for bedre å kunne vurdere situasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første beskytningen skjedde klokken 13.49 lokal tid. På avstander mellom 200-600 meter ble den norske styrken beskutt med håndvåpen og granatkastere. Nesten med en gang ba de norske styrkene om flystøtte. De første flyene ankom området bare noen minutter senere, men hadde bare drivstoff nok til å holde seg i området i 20 minutter.

Samtidig gjøres en unnsetningsstyrke klar fra den norske leirene i Meymaneh. Fortsatt mener soldatene i felt at de har kontroll på situasjonen, og gir beskjed om at de ikke trenger hjelp.

Ekstremt kort avstand

I den neste timen ser det ut som situasjonen blir roligere, og styrken beveger seg nordover, mens nye fly som har kommet til stedet, holder kontroll fra luften. Tidligere har det blitt rapportert at flyene ikke brukte våpnene sine i frykt for sivile tap. I rapporten kommer det fram at flyene brukte sine kanonen klokken 16.28 mot en gruppe opprørere som befant seg bare 60 meter fra de norske soldatene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klokken 16.17 blir den første nordmannen skadd. Det skjer da cirka 50 opprørere går til angrep mens den norske styrken befinner seg i et elveleie. Bakholdet blir ifølge rapporten opplevd som svært kraftig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De 20 minuttene som går fra bakholdet starter til klokken er 16.36 er svært dramatiske. Tre norske soldater blir skutt, og to av dem får alvorlige skader. Et av IVECO-kjøretøyene er så ødelagt at det må slepes, mens de fire terrengkjøretøyene blir etterlatt.

Landet midt i slaget

Klokken 16.51 tar de norske evakueringshelikoptrene av fra Meymaneh. På det tidspunktet vet de ikke nøyaktig hvor den norske styrken er, men den informasjonen får de på veien. De 16 norske soldatene har nå tatt over en bygningsmasse i en landsby for å bedre kunne ta vare på de skadde.

Nesten en halvtime senere ankommer helikoptrene. Etter å ha flydd over området bestemmer de seg for å lande, til tross for at det er betydelig skyting mellom nordmennene og opprørerne. Det første helikopteret tar av umiddelbart etter at de har sett hvor alvorlig skadene på de hardest rammede er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge sykehuset i Meymaneh er forskjellen på ti minutter mellom det første helikopteret er tilbake i basen, og til de to neste kommer, avgjørende for at de klarer å redde livet til den hardest skadede soldaten.

Samtidig med at de to kritisk skadde har kommet seg tilbake og blir tatt hånd om av to kirurgiske team i Meymaneh fortsetter kampene. Nå er alle kjøretøyene i dårlig stand etter å ha blitt truffet av granater og kuler. Samtidig får styrken beskjed om at 60 opprørere er på vei mot dem.

Støtten ankommer

Ikke før klokken er 20.36, mer enn seks timer etter den første trefningen startet, er de fremste styrkene i unnsetningsgruppen i kontakt med de norske soldatene. Utover kvelden roer situasjonen seg, og i løpet av natten trekker styrkene seg ut samme vei som de kom inn. Klokken 06.18 morgenen etter er de framme i Meymaneh.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen av flyene, som hadde et nærmest konstant tilstedeværelse dagen gjennom har brukt raketter eller bomber. Årsaken til det er at det hele tiden var sivile i aktivitet rundt stedene der det ble kjempet.

Rapporten sier også at dette er en taktikk som brukes stadig oftere av opprørere, og det har blitt vanlig at kvinner og barn tas med der slagene utkjempes. Samtidig har Nato innført stadig strengere regler for når man skal bruke bomber i kampen mot opprørere.

Rett i etterkant av hendelsen skrev VG at det var stor misnøye blant de norske soldatene med at flyene ikke bombet opprørerne.

Peker på utstyrsmangler

Rapporten har ikke mange kritiske bemerkninger, og det blir også gjort klart at det de har gjort er å kartlegge hva som skjedde. Dette har ikke tatt form av en etterforskning, men de har snakket med soldatene og gått gjennom alle stridsloggene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel nevnes det at den personlige utrustningen til soldatene, selv om den er tidsriktig, ikke klarer å holde følge med utviklingen på utstyrssiden.

«Imidlertid skjer utviklingen av materiell og utrustning meget raskt, og Forsvarets anskaffelsesprosesser greier ikke alltid å følge med».

Likevel går ikke rapporten i mer detalj om hvilke mangler det er snakk om, og hva det har hatt å si for utfallet.