ALBUM: Woven Hand: «The Threshingfloor» (Glitterhouse/Playground)

I kjent terreng

David Eugene Edwards og hans band Woven Hand leverer, som alltid, varene. Her fra bandets konsert på Øyafestivalen i 2007. Foto: Nils F. Skumsvoll (arkiv)
David Eugene Edwards og hans band Woven Hand leverer, som alltid, varene. Her fra bandets konsert på Øyafestivalen i 2007. Foto: Nils F. Skumsvoll (arkiv)

David Eugene Edwards fortsetter, stødig som alltid, men i samme spor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Woven Hand: «The Threshingfloor» Woven Hand: «The Threshingfloor»

(ABC Nyheter): Woven Hands sjette ordinære album føyer seg pent inn i rekken av gode utgivelser styrt av Deavid Eugene Edwards’ særegne hånd, der hans fremtoning både som vokalist og låtskriver spiller en sentral rolle i helheten.

Nok en gang fremstår han som en overbevisende predikant med et mål for øye: Å frelse fansen!

Mer enn en avlegger

Woven Hand, eller Wovenhand som bandet nå kaller seg, har gradvis utviklet seg til å bli noe langt mer enn kun en avlegger fra 16 Horsepower.

På debutplaten fra 2001 styrte Edwards skuta med stødig hånd alene, og nå – ni år senere – befester han en gang for alle at Woven Hand er et fullverdig band som står på sine helt egne ben. For at de er kommet for å bli, har det ikke vært tvil om på mange år.

På den to år gamle forgjengeren «Ten Stones» fra 2008 viste bandet for første gang full muskelstyrke som trio, en utvikling som vedvarer på årets utgivelse.

Les også: Vevd energibombe

På «The Threshingfloor» har David Eugene fått med seg tidligere 16HP-makker Pascal Humbert og Ordy Garrison på trommer. Verdt å nevne er også produsent Robert Ferbrache, som driver studioet i Denver der albumet er spilt inn (Absinthe Studios), men som også har spilt lap-steel ved en anledning for nettopp 16 Horsepower.

Manchester-fascinasjon

Edwards legger ellers fremdeles ikke skjul på sin uendelige fascinasjon for gamle Manchester-helter, og serverer denne gangen en covertolkning av New Orders «Truth», fra gruppens mørke debutalbum «Movement» (1981). Tidligere har han tolket Joy Division-låter både med 16 Horsepower og med Woven Hand.

Det dystre og mørke som preget både Joy Division og tidlig New Order, og til en viss grad også The Gun Club, har alltid lagt som en skygge over utgivelser som Edwards har vært involvert i. «The Threshingfloor» er intet unntak i så måte. Forskjellen er hvordan han pakker det hele inn i en alt.country-drakt, som gir uttrykket et annet, og til dels utvidet preg.

Velplassert

Woven Hands musikk er videre, og som alltid, omgitt av en blytung atmosfære som farger nyansene både beksvarte og aksegrå, med David Eugenes messende røst som et gjennomgående, men alltid like velplassert gjennomgangstema.

Les også: Intens eleganse

Bandet leverer, som vanlig, varene, dog uten at «The Threshingfloor» overgår verken forgjengeren eller tidligere utgivelser fra Edwards og hans kumpaner. Eller sagt på en annen måte: Woven Hand forblir både vel og bra, men mangler fremdeles det lille ekstra som gjorde forløperen 16 Horsepower til et helt spesielt fenomen på 1990-tallet.

NB! Woven Hand spiller to ganger i Oslo neste uke; på Café Mono onsdag 26. og på John Dee torsdag 27. mai.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus