Tar krisen med fatning
Tar krisen med fatning
- Folk i Hellas er glad de fortsatt har jobb, sier norsk professor i Athen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om gjeldskrisen i Hellas
Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Hellas ble nylig enige om å gi Hellas 110 milliarder euro over tre år i kriselån for å hjelpe landet med å betjene gjeld.
* Som en del av avtalen forplikter Hellas seg til å spare 30 milliarder euro på sitt statsbudsjett over tre år, blant annet ved hjelp av kutt i lønnsutbetalinger og pensjoner til offentlig ansatte, økt pensjonsalder og økte skatter og avgifter.
* Hellas’ sosialistiske regjering skal stemme over sparetiltakene denne uken. * Onsdag protesterte inntil 50.000 mennesker i Aten og Thessaloniki mot tiltakene, og tre personer mistet livet i en brann i en bank i byen. Protestene var de mest omfattende siden desember 2008. Landet var samme dag lammet av generalstreik.
* Et budsjettunderskudd på 13,7 prosent og en statsgjeld på 300 milliarder euro har ført Hellas opp i et økonomisk uføre.
* Krisen i Hellas er blitt den største utfordringen de 16 eurolandene har stått overfor siden fellesvalutaen ble innført for ti år siden.
(ABC Nyheter): Panos Dimas er filosofiprofessor og leder for Det norske instituttet i Athen, en utdanningsinstituasjon drevet av fire norske universiteter.
Han sier grekerne tar krisen med fatning.
- Mange har begynt å akseptere innstrammingene. Lønningene er jo redusert, men flere kollegaer jeg har snakket med, som er professorer ved Universitetet i Athen, er bare glade de har jobbene sine i behold. De fleste tenker at det som nå skjer, er høyst nødvendig. Det er bare noe de må gjennom, sier Dimas til ABC Nyheter på telefon fra Athen.
Tirsdag mottok Hellas en pengesum på 14,5 milliarder euro fra EU, tilsvarende 112 milliarder norske kroner. Pengene er et hastelån til det gjeldsrammede landet, og deler av summen vil bli brukt til å betale ned den enorme gjelden landet er i bestittelse av.
Hellas har dermed begitt seg ut på den store oppgaven med å kutte underskuddet sitt fra nesten 14 prosent av BNP, til 3 prosent, innen 2014. Dette for å oppfylle vilkårene i EU og Det internasjonele pengefondet (IMF).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Folk er redde
I et intervju med ABC Nyheter nylig sa økonomiprofessor Ola Grytten at situasjonen i Hellas er et tragisk scenario, og at det nesten vil være umulig å komme seg helskinnet gjennom den.
- Folk er redde, og først og fremst usikre. Men mitt inntrykk er at de fleste tar det med fatning. Bildet er adskillig mindre dramatisk enn det utenlandske medier gir inntrykk av, forteller Dimas.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- At tre er døde er tragisk, og ganske dramatisk. Samtidig tror jeg ikke det var hensikten å drepe. For noen er det viktig å sende en klar beskjed om at dette finner vi oss ikke i. Mange ungdommer i 14-16 års alderen er kun ute etter å lage bråk.
Demonstrasjoner og streik er et vanlig syn i Hellas.
- Vi ser litt hyppigere demonstrasjoner nå, og det er ikke noe rart. Det skjer store rokkeringer i samfunnet, på kort tid. Vi ser også en økning i arbeidsledigheten, men den er ikke så høy som i Spania.
Artikkelen fortsetter under annonsenEgne bekymringer
En svak euro og uro i landet gjør verdensmarkedet urolig. Grekerne bryr seg ikke så mye om hvordan krisen påvirker resten av verden, forteller Dimas.
- De har sine egne ting å tenke på.
Etter uker med uro har situasjonen begynt å roe seg ned. Men gjeldsspøkelset lurer i bakgrunnen:
- Aktiviteten er noe redusert. Det er ikke like mange som går ut og spiser, eller shopper. Gjeldsspøkelset er der. Folk vet at Hellas kan gå konkurs. Men det er ikke noe man går rundt og tenker mye på. Hverdagen går sin gang. Enn så lenge.
Spania
Mange frykter at Spania skal lide samme skjebne som Hellas. Portugal regnes for å være det landet som er mest i faresonen, men Spania har en veldig høy arbeidsledighet, særlig blant unge. De er også rammet av store underskudd i det offentlige budsjettet, men har foreløpig ikke en like stor gjeld som Hellas.
Spanias statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero har lovet budsjettkutt på 50 milliarder euro og å kutte budsjettunderskuddet fra årets 11,2 prosent til 3 prosent innen 2013.
