På Vinjes veier

Jon Severud har gått på stiene til Aasmund Olavsson Vinje. Der det ikke har blitt europavei vel å merke.
Jon Severud har gått på stiene til Aasmund Olavsson Vinje. Der det ikke har blitt europavei vel å merke.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jon Severud har brukt ti år på å følge i fotsporene til A.O. Vinje.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta

Jon Severud

Født: I Bergen i 1951

Yrke: Lektor og forfatter

Aktuell med: «Ei gjenreise- Ferdaminne etter A.O. Vinje»

Aasmund Olavsson Vinje

Født: I 1818 i Vinje i Telemark.

Yrke: journalist, forfatter, redaktør, nynorskmann, poet, reiseskribent

Aktuell med: Gjenutgivelsen av «Ferdaminne frå sumaren 1860»

- Dette ble jo mye større enn jeg på forhånd tenkte. Man kan jo knekke nakken på dette, sier Jon Severud.

Etter ti år i fotsporene til Aasmund Olavsson Vinje er boka «Ei gjenreise Ferdaminne etter A.O. Vinje» endelig klar.

Grensesprengende journalist

Sommeren 1860, for 150 år siden, la Vinje, en 42 år gammel journalist og redaktøren for nynorskavisa Dølen, ut på reise fra Oslo til Trondheim for være vitne til kroningen av kong Karl. Det egenlige målet var likevel å reise.

- Han skrev før han dro at han skulle skrape sammen noe, «eit ferdaminne eller noko slikt». Det er nok litt påtatt beskjedenhet. Vinje hadde nok en tanke om at dette skulle bli et viktig verk vil jeg tro, sier Severud.

Resultatet av ferden ble da også et av de viktigste verkene i norsk litteraturhistorie. «Ferdaminne frå sumaren 1860» er en miks av reisebrev, dikt, politisk polemikk, folkeopplysning og selvbiografi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et nytt bilde

Mange nordmenn forbinder Vinje med et vagt samvittighetsnag etter pensum på skolen. Frem til 1997 var han også den bistre mannen med skjegget som kunne gi deg en kinobillett eller en halvliter på byen. Det var før Asbjørnsen tok over portrettbildet på 50-kroners seddelen.

Nå vil Severud gi Vinje et image-løft. Han er mye mer enn det nordmenn flest forbinder med ham, mener forfatteren.

- Han er jo en utrolig morsom fyr, sier Severud.

- På veien til Trondheim benyttet Vinje anledningen til å kommentere både det ene og det andre. Det blir en tilstandsrapport for Norge, i forhold til modernisering, landbruk, litteratur, politikk og mye mer. Han utfordrer alle som henger igjen i gamle tanker, forteller Severud.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hovedgreien med Vinje er nettopp det at han var alt mulig på samme tid. Han går mye lenger enn journalistikken. Mye av det han skrev handler om Vinje selv. Tekstene hans har et sterkt subjektivt element. Han var en en godt orientert og kunnskapsrik mann, slik bidro han også til folkeopplysning. Vinje skrev alt fra personlige essays til reiseskildringer og tekster om utenrikspolitikk og geologi. Det har vært interessant å hente frem en person som gjorde eksperimenter. Han brøt grenser ved å kombinere elementer fra ulike tradisjoner, sier forfatteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tvisynet

Det er den samtidig maktkritiske og humoristiske Vinje som fascinerer Severud mest.

- Han ser skrått på tilværelsen. Debatter om kultur og politikk blir ofte veldig forutsigbare. Det er fordi vi blir styrt av noen tankefiguer som man selv ikke er bevisst på. Hos Vinje handler det om å snu på tankemåtene spesielt i forhold til å avsløre makt. Det gjør Vinje ofte med både humor og forstand. Han får oss til å se på hvordan makten påvirker oss, sier Severud.

- Kroningen av kong Karl gir Vinje en mulighet til å vise frem det latterlige i makten. Vinje reagerte på dyrkningen av den norske fortiden og sagatiden. Etter hans mening var det en barbarisk tid, sier han.

Pådriver for det moderne Norge

«En gjenreise» er et idèhistorisk dykk ned i et tidspunkt i historien som dannet grunnlaget for det moderne Norge.

- Det er noe med tiden som er spennende her. Dette er litt over midten av 1800 tallet. Moderniseringen eksploderte. Man fikk jernbane, dampskip og telegraf. De nye vitenskapene vokste frem og Darwin kom med teoriene sine. Hele det moderne Norge begynte å ta form. Vinje var midt i det og det er fascinerende. Han skrev før realismen og de moderne sjangerne som romanen og novellen vokser frem. Det er spennende å studere en slik periode der sjangerne ikke var slik de er i dag, sier Severud.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet kaller «Ei gjenreise» for et epos. Å gå opp fotsporene etter Vinje har vært mye mer enn en fysisk anstrengelse.

- Det er en reise gjennom boken, gjennom hans forfatterskap, en fysisk reise og min reise i 2010. Det blir etter hvert også en kommentar. Jeg prøver å se hele den politiske, sosiale og kulturelle samtiden til Vinje og samtidig latt topografien bestemme hva jeg ville ta opp akkurat der og da. Vinje kunne både være folkelig og lærd på samme tid, mens i dag skiller man mellom det akademiske og folkelige. Jeg har tatt et bevisst valg, og i Vinjes ånd blandet høyt og lavt, humor og alvor, det personlige og det saklige i en og samme tekst, sier forfatteren.