Kritiserer norsk politi

SÄTER (ABC Nyheter): Han er i svenske rettssaler dømt for åtte drap, tre av dem på norske jenter.

For et drøyt år siden trakk Sture Bergwall (60) tilbake alle tilståelsene som hadde kommet da han var tungt medisinert, psykisk syk og hadde navnet Thomas Quick.

Til ABC Nyheter forteller han om overraskende sider ved prosessen som ledet frem til fellende dom for drap på Gry Storvik og Trine Jensen.

- Kvelden før man skulle rekonstruere disse fikk jeg ved «et uhell» se bilder av hvordan Gry - men også Trine - lå da de ble funnet, forteller Sture Bergwall.

Det var søndag 7. november 1999 at dette skal ha skjedd. I de dokumentene som oppbevares ved Falun tingrett om disse sakene, finnes et referat fra møtet. Her navngis de tre norske politimennene som var til stede, men det opplyses ikke at det ble vist noen bilder under samlingen som skulle forberede de praktiske sidene ved rekonstruksjonen dagen etter.

- Det høres utrolig ut. Jeg var ikke med og kan derfor ikke kommentere, men det skulle i så fall ikke ha vært gjort, sier Marit Bakkevik som var ansvarlig statsadvokat fra norsk side den gang til ABC Nyheter.

Hennes svenske kollega den gang var Christer van der Kwast. Han er tilbakeholden med kommentarer, men den daværende aktoren vil heller ikke avvise at den siktede faktisk kan ha fått sett bildene ved den aktuelle anledningen.

- Jeg kan ikke kommentere alt Quick sier nå for tiden, sier han i en epost.

- Det politiet sa ble til mine ord

Et annet forhold Bergwall trekker frem, er vitnemålene fra norske politimenn i disse to sakene.

- Før jeg ga min forklaring, vitnet de i retten og fortalte hva jeg skulle ha sagt til min svenske forhørsleder, de viste video fra rekonstruksjonen og bilder fra funnstedene. Og i den endelige dommen blir det de sier til mine ord, sier han.

At de norske politimennene vitnet før den da-hetende Thomas Quick, bekreftes også at Bergwalls nye advokat Thomas Olsson.

- Dette må eventuelt henge sammen med det svenske prosessystemet. I Norge ville tiltalte ha forklart seg først, sier Bakkevik, som i dag jobber ved Den nasjonale påtalemyndighet.

Hun kaller saken «spesiell», blant annet fordi den tiltalte var under svensk psykiatrisk omsorg og at saken ikke kunne fremmes under norsk rett. Men samtidig følte en seg forpliktet til å følge opp for å eventuelt få avklart to uløste drapssaker.

- Vi hadde en del funn - faktiske opplysninger om skader og dødsårssak - som vi kunne kontrollere mot hans forklaringer. Jeg mener fortsatt at det var en samvittighetsfull og grundig etterforskning. Vi hadde et godt grunnlag for å mene at han var gjeringsmann, sier Bakkevik.

Får saken gjenopptatt

At det ikke finnes fysiske bevis, som for eksempel DNA eller fingeravtrykk, som knytter ham til ofre og drapssted, mener hun ikke er uvanlig.

- Men når han nå kommer med en ny forklaring så må man også gjøre en ny vurdering for å avgjøre hvilken som er mest troverdig. Den gangen trodde vi han var gjerningsmann. Jeg har ennå ikke sett noe avgjørende som viser at vi tok feil, sier Bakkevik.

Sture Bergwall har allerede fått innvilget sin første begjæring om at et av mordene skal prøves på nytt. Hans andre begjæring omhandler den norske jenta Therese Johannessen som forsvant fra Fjell utenfor Drammen, og nå venter man på den svenske påtalemyndighetens reaksjon før en domstol vil beslutte om også den saken vil bli tatt opp igjen.

Allerede rett over sommeren regner Bergwalls advokater med å levere nye begjæringer om Gry og Trine.Svenske myndigheter har satt ned en egen gruppe som skal vurdere alle åtte saker som involverer Bergwall, men de ba nylig oslopolitiet granske DNA-spor som ble funnet på Gry Storvik på nytt. Den saken haster hvis en annen gjerningsmann skal kunne oppspores.

Allerede om en måneds tid vil Gry-saken være foreldet.

Les også:

Foreldrene visste ingenting

Ny morderjakt i 25 år gammel drapsgåte

VG-notisen som utløste Quicks draps-fantasi

Håper Quick frikjennes