Meny

Drømmer om hester

Live Bonnevie har skrevet en bok om jenter og hester. Selv er hun overrasket over at boken blir likt av voksne menn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Live Bonnevie om hvorfor jenter liker hester.
Live Bonnevie

Født: I 1971

Aktuell med: Boka «Hestenes klan»

Yrke: Forfatter og manusutvikler for film.

Kjente hestejenter:

Dronning Maud, Prinsesse Märtha Louise, Edie Sedwick, Karita Bekkemellem


 

Akkurat nå leker tusenvis av jenter med plastponnier i pastellfarger. De sover under sengetrekk med svarte hingster i grasiøst sprang over grønne enger og gjør klossete forsøk på å finne perspektivet til fire hover med fettete fargestifter.

De fleste jenter har en hestefase. Størstedelen av dem har aldri har satt foten i en stigbøyle. Kanskje har de ikke en gang planer om å gjøre det. Likevel fortsetter de å drømme.

- Drømmen er alltid å galoppere gjennom et åpent landskap, sier Live Bonnevie.

Ingen vanlig hestebok

Denne uken gir hun ut boka «Hestenes klan». Der forsøker hun blant annet å forklare hvorfor hester har en magisk tiltrekningskraft på jenter.

Under en fullsatt sal på Blå denne uken erklærte sjef i foreningen !Les Ketil Kolstad at han hadde lest en fantastisk hestebok. Det var «Hestenes klan». Førsteopplaget er allerede utsolgt fra forlaget og boken ser ut til å bryte ut av kategorien for kiosklitteratur for unge jenter slik hestebøker antas å være. Det kan også se ut til at den appellerer til flere enn den aldersgruppen som vanligvis leser hestebøker.

- Jeg ville fortelle en historie som skulle handle om mer enn hest. Jeg opplever at den treffer høyt i alder og uavhengig av kjønn, men jeg må si at jeg er overrasket over at den treffer voksne menn, kommenterer Bonnevie.

Skriver av erfaring

Hun kan det hun skriver om. Forfatteren begynte å ri som tiåring.

- Siden det har jeg aldri sluttet, sier hun.

I løpet av neste år håper hun å kjøpe en hest, men hun innrømmer at det er vanskelig å kombinere med små barn hjemme.

- Hester krever mye tid, sier hun.

For over femten år siden begynte Bonnevie å skrive en bok som het «Hesteviskeren». Året etter gav Nicholas Evans ut en bok som het det samme. Siden ble det til en film med Robert Redford.

- Da raknet mitt bokprosjekt, sier Bonnevie.

I en alder av 23-år bestemte hun at hun ennå var for ung og visste for lite om livet til å skrive den boken hun ønsket å skrive.

- Det får ligge og modnes, tenkte jeg. Det var vanskelig å legge manus til side, forteller hun.

Å finne seg selv

«Hestenes Klan» handler om 17 år gamle Amanda. Hun kommer fra en pengesterk familie og regner seg selv allerede som en mester på ridning. Amanda står overfor sin største utfordring når hennes far satser hele deres hjem på at hun skal vinne en ridekonkurranse med en stolt og vill islandshingst.

- Dypest sett handler det om hvem vi er, hva vi gjør med den emosjonelle arven fra foreldrene våre. Og hvor mye av våre foreldres livssmerte vi skal bære med oss videre i vårt eget liv, sier forfatteren.

I 2007 begynte Bonnevie igjen for alvor å skrive på boken. Hun opplevde hvordan historien hun ønsket å fortelle begynte å blande seg med hennes egen livshistorie. Forfatteren har selv erfaring med konkurranseridning.

- Jeg kjøpte en rimelig hest som jeg fikk vite at ikke var dugende til noe. Jeg red den opp for å motbevise det. Så sluttet jeg å konkurrere, forteller hun.

Pisk eller gulrot

I «Hestenes klan» møter vi en ung jente som blir fortalt at hesten er et dyr hun må temme, men etterhver forstår hun at hard makt ikke alltid er det mest effektive. Bonnevie tror at hester og mennesker ikke er så ulike hverandre på det området. Hun er sterkt provosert over at småjenter fortsatt ofte får en pisk av foreldrene før sin første ridetime.

- Det er ikke alltid du trenger å kreve for å få. Ofte holder det lenge å spørre. Og hestene responderer veldig forskjellig på et krav og på et spørsmål. Akkurat som oss, sier forfatteren.

Jenter og hester

Det finnes mange teorier om hvorfor jenter liker hester. Vi skal se bort fra teoriene til Freud i dette tilfellet.

Den konservative teorien går ut på at jenter liker hester fordi de vekker morsinnstinktet i dem. Det lærer dem om ansvar og hestene hjelper dem å utvikle egenskaper de vil trenge som mødre.

- Om det handlet om omsorg så ville det jo vært lettere og billigere å kjøpe et marsvin eller en kanin. Jeg kjøper ikke den, sier Bonnevie noe foraktfullt.

En annen teori handler om at jenter liker hester av samme grunn som de tiltrekkes av slemme gutter. De vil ha noe vilt å temme.

- Det kan ikke jeg huske å ha sett etter 30 år, sier forfatteren kontant.

Den tredje teorien handler om at å ri gir jenter en følelse av frihet, styrke og vennskap.

-  Jeg ville nok gått for denne. Jeg tror at det bildet av hva ridning er er helt universelt, sier Bonnevie.

Hun forsøker å forklare.

- Å se deg selv i galopp i et åpent landskap. Jeg tror at det er et universellt bilde, ogor meg har det blitt et symbol på noe større. Når vi ser oss selv ri en hest gjennom et åpent landskap så er landskapet vi ser vårt eget indre landskap. Det er et landskap vi lengter etter og vi føler at hesten kan ta oss dit. Jeg tror dypest sett at det er grunnen til at vi rir, sier forfatteren.

I 2010 har ikke hestene en reell funksjon i samfunnet lengre. De har gått fra å være verktøy til å bli følgesvenner.

I både populærkulturen og historien figurerer hesten som en støttespiller for kvinner som føler at de lever under strenge restriksjoner.

Nå sist har vi sett det i tv-serier som «Mad Men» og «Harry og Charles». Sistnevnte skildrer hvordan dronning Maud fikk utløp for sin eventyrlyst på hesteryggen, en side av henne som står i sterk kontrast til den beherskede korssettkledte dronningen fra offentligheten.

I  «Mad Men» bearbeider Donald Drapers forstadskone sviket fra sin utro ektemannn gjennom sprangridning på løpebanen. Slik finner hun også en ny styrke i seg selv.

- Jeg tror at for mange jenter er stallen et fristed, der man kan være for seg selv. Jeg opplever at hester speiler oss fra innsiden og ikke utsiden. De hjelper oss å bli mer autentiske mot oss selv. Det er også hovedkjernen i boka. Den handler om å bli den du er ment å være, sier forfatteren.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus