Meny

En svensk americanaskatt

Willy Clay Band spiller på Bergenfest i kveld, og senere i sommer dukker de blant annet opp på Notodden Bluesfestival. Foruten Tony Björkenvall og Björn Pettersson (lengst til høyre) består bandet av Fredrik Elenius og Örjan Mäki, Foto: Sandra Eriksson

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Willy Clay Band revitaliserer det svenske musikkbegrepet.

Willy Clay Band er klare for å erobre Norge. Foto: Johan Ylitalo Willy Clay Band er klare for å erobre Norge. Foto: Johan Ylitalo

BERGEN (ABC Nyheter): Sveriges best bevarte americana-hemmelighet heter Willy Clay Band og er i Norge for å spille på Bergenfest.

- Vi er ikke som andre band fra Kiruna. Der er det hardrock og blues som gjelder, forteller bandets bassist Björn Pettersson til ABC Nyheter, og fremhever med en viss stolthet at de blir oppfattet som pionerer i det lokale musikkmiljøet.

- Ingen turte å spille americana før oss der, men nå har flere kommet etter og gjør tilsvarende ting. Å være musiker fra Kiruna er ikke lenger synonymt med å spille hardrock, konstaterer han.

Forskjellig bakgrunn

De fem medlemmene i Willy Clay Band har forskjellig musikalsk bakgrunn, men de fant raskt ut at rootsmusikken var fellesnevneren som avgjorde hvilket musikalsk landskap bandet passet inn i.

- Sverige er ikke moden for denne musikken på samme måte som det virker som dere er i Norge, sier han videre og refererer til den massive norske suksessen til band som Madrugada.

- På vår side av landegrensen handler det utelukkende om hits når det kommer til hva som blir spilt på radio.

Døråpner

Willy Clay Band har likevel nådd ut til sine landsmenn nettopp gjennom eteren, hvor singelen «Mighty Good Time» (se video nederst i artikkelen) har fungert som en liten døråpner for Kiruna-bandet.

Vokalist Tony Björkenvall kommer litt forsinket til intervjuavtalen og unnskylder seg med at han har forsovet seg.

- Vi spilte i Luleå i går kveld og kom ganske sent frem, men fint å være her. Bergen er en vakker by, og folket synes å være i festivalmodus, sier han med en smil.

Han kommer raskt inn i samtalen, og legger til at svensk radio nærmest er allergisk for å spille gitarbasert musikk.

- Så snart de oppdager en gitar på P3, så ryker låten rett ut av spillelisten, forklarer han. – Og i tider hvor kvalifiseringen til Melodifestivalen (Eurovision/Melodi Grand Prix) og Idol pågår, eier de ikke ører for annet, beklager han seg.

– Det hele er nok ABBA sin skyld, legger Björn til med et flir, før de sammen ler av kritikeren som beskrev Willy Clay Band som «Eagles møter ABBA på rancnen til Neil Young».

- Det som er så flott med Norge er at dere ikke er like opptatt av den seneste hypen, som er vanlig i Sverige. Rootsmusikk er liksom ikke noe kult på vår side av grensen.

- Gode låter grunnleggende

Willy Clay Band nikker likevel ankjennende til gamle synthpophelter som The Assembly, hvor Vince Clarke (Depeche Mode, Yazoo, Erasure) skrev låtene og Feargal Sharkey (The Undertones) var vokalist. Deres tolkning av duoens 1983-slager «Never Never» er med på Willy Clay Bands ferskeste album, «Blue», som kom ut på tampen av fjoråret.

- Det er en god melodi, og gode låter er det grunnleggende i alt vi gjør. Det er deilig å kunne plukke en sånn låt fra hverandre for å sette den sammen igjen i en americana-drakt, sier Tony.

Sammen med tredjemann Reine Tuoremaa, som ikke var til stede under intervjuet, bidrar både Tony og Björn med låtskriving til Willy Clay Bands plater.

- Å finne den gode melodien er kjernen i alt vi gjør, men vi er naturligvis også inspirert av musikere som vi føler et musikalsk slektskap til. Som Townes Van Zandt, Steve Earle og Jackson Browne. Det som skiller oss fra andre americana-band er likevel innflytelsen vi har fra andre sjangre, understreker vokalisten.

- Vi elsker låter, mens teksten blir drivkraften, legger Björn til, før de nærmest i kor skryter av norske Donkeyboys hitsingel Ambitions, som toppet de svenske singellistene for noen uker tilbake.

- Den låten er genial!

Jordnært

Til tross for at de to åpenlyst erklærer sin kjærlighet til gamle og nye synthpoppere, så føler de seg som et mer jordnært band med en annen musikalsk agenda.

Sverige har vært en sterk popnasjon internasjonalt sett helt siden ABBA vant Grand Prix i 1974, men når det gjelder roots- og americana-musikk mener de at Norge ligger langt foran.

- Band som Madrugada og Hellbillies kunne ikke ha blitt like store suksesser i Sverige. Misforstå meg rett; musikken er utmerket, men ville neppe blitt spilt på svensk radio. Nordmenn synes å ha en langt mer moden og bredere smak, noe som også gjenspeiles på salgslistene, bemerker Tony.

Selv om Willy Clay Band fremdeles har til gode å slå gjennom her i landet, så har de vært her mye. Bandets forrige utgivelse, «EP» fra 2007, ble spilt inn i Athletic Sound i Halden. 

- Vi har nylig vært tilbake hos Kai (Andersen, red.anm.) for å spille inn to nye låter, sier Björn. – Halden er den heftigste byen i hele Skandinavia – kanskje i hele Europa egentlig, fortsetter han, og fremhever Østfold-byens særegne preg med svære amerikanske flak (les; biler) i bybildet og amerikansk musikk som spilles nærmest overalt.

- Vi føler oss hjemme i Halden, det er noe helt genuint der. Fokuset der er annerledes, det ligger liksom i veggene, tilføyer Tony og refererer til Athletic Sound Studios.

- Vi blir inspirert bare av å være der. Halden er som et mini-Nashville, avrunder han.

Willy Clay Band spiller på Bergenfest i kveld, men lover å komme snart tilbake til Norge. Foreløpig er de satt opp på programmet til Notodden Musikkfestival senere i sommer, og de skal i tillegg spille i Oslo til høsten.

I mellomtiden får vi se hvordan Warner lykkes med sin satsing på bandet i Norge. Blir det som de ønsker, står Willy Clay Band foran sitt store gjennombrudd her på berget.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus