Meny

Nostalgisk bygdefest

Hvem som er Charlie og hvem som er Craig overlater vi til leserne å finne ut av. Foto: Paul A. Nordal
Hvem som er Charlie og hvem som er Craig overlater vi til leserne å finne ut av. Foto: Paul A. Nordal
Det er lenge siden tvillingene i The Proclaimers hadde sin storhetstid.

BERGEN (ABC Nyheter): The Proclaimers måtte lene seg på 20 år gamle hits for å få skikkelig kontakt med sitt publikum.

De eneggede tvillingene Charlie og Craig Reid bød opp til fest i Logen Teater i Bergen torsdag kveld.

Tilhørerne var en miks av folk som vokste opp på 80-tallet, deres foreldre og skotske blodfans.

Musikken til The Proclaimers var så absolutt et friskt tilskudd til den polerte 80-tallspopen da de debuterte med sin skotske folkelige låter i 1987. Hitsinglene «Letter From America», «Sunshine On Leith» og ikke minst «I’m Gonna Be (500 Miles)», har for all ettertid plassert det nå 48 år gamle tvillingparet på det skotske musikkartet.

Lang fartstid

Duoen har imidlertid en historie som strekker seg mye lengre enn kun til de siste årene på 1980-tallet, i kjølvannet av deres store gjennombrudd.

De ga riktig nok kun ut én plate på 90-tallet, men gjennom det siste tiåret har de jevnt og trutt vært plateaktuelle. De har i denne perioden sluppet hele fem studioalbum, det seneste kom så sent som i fjor. Dog uten at noen har gått av hengslene av den grunn.

Et møte med The Proclaimers på Logen Teater i Bergen i 2010 er da også et hyggelig gjensyn, selv om sceneutgaven av brødrene, som stilte med fullt band, mest av alt kunne minne om en nostalgisk festforestilling et sted langt ute på bygdelandet.

Ikke til å kimse av

Låtene til duoen er likevel ikke til å kimse av. Heller ikke det nyere materialet vi ble presentert for her. Charlie og Craig bærer en stolt skotsk musikkarv med seg, noe som har vært et tydleig preg i låtene deres gjennom hele karrieren.

Det begynner likevel å bli noen år siden gruppen herjet hitlistene, og derfor slet også brødrene med å få den kontakten med sitt publikum som de kanskje hadde fortjent.

Det løsnet så smått da de bød på sin første store slager, «Letter From America», sånn cirka midt i deres halvannen time lange sett.

De tradisjonelle folketonene som speiles i de fleste av låtene signert duoen, fungerer også godt da musikken er lett gjenkjennelig for nordmenn flest, enten de har hørt sangene før eller ikke.

Slet litt

Likevel slet The Proclaimers på flere måter før de kom til finalen med sine to største hits i form av balladen «Sunshine On Leith» (som også er tittelsporet på duoens andre album fra 1988, red.anm.) og signaturlåten «I’m Gonna Be (500 Miles)», som nok de fleste i salen nok var kommet for å høre.

Et ankepunkt er at The Proclaimers ikke tilførte liveversjonen av låten noe som helst i forhold til plateutgaven. Dette med mer gjorde sitt til at flere enn undertegnede måtte gå skuffet hjem.

Bandet som backet opp tvillingbrødrene var ellers i og for seg flinke nok, men det var uunngåelig å ikke trekke linjer til diverse danseband som man helst ser spille opp til bygdedans – eller eventuelt på danskebåten.

Alt i alt ble dette en hyggelig, dog en noe forutsigbar konsertopplevelse med The Proclaimers, som nok har lagt sine glansdager bak seg for rundt to tiår tilbake i tid.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus