Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I alt 136 representanter i den folkevalgte forsamlingen stemte for det landsomfattende forbudet, mens to unnlot å stemme.
Det var ingen stemmer mot forslaget. Det er heller ikke ventet at det belgiske senatet vil stanse forbudet.
Men for å kunne tre i kraft, må loven igjennom senatet, og på grunn av den politiske krisen i landet kan det ta tid. Lovforslaget vil også bli stoppet opp for lengre tid dersom krisen fører til at det utskrives nyvalg.
Den avtroppende statsministeren Yves Leterme sa nylig at han ikke tror det finnes noe alternativ til valg.
Ifølge vedtakets ordlyd blir det nå forbudt å gå med plagg som hindrer full identifisering av personen. Forbudet omfatter dermed religiøse hodeplagg som burka og nikab.
Forbudet gjelder på alle steder som er «ment for offentlig bruk eller tjenester».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPersoner som trosser forbudet, kan straffes med bøter på 15–25 euro (118–196 kroner) eller fengsel i sju dager.
Unntak fra loven gjelder for politifolk, brannmannskaper og motorsyklister som bruker hjelm. Også andre som har politiets tillatelse, er unntatt fra loven, som ved karneval.
Det belgiske miljøpartiet De grønne uttalte etter avstemningen at det vil forsøke å stoppe loven i senatet ved å be om en kjennelse i Belgias øverste administrasjonsdomstol. Partiet vil be domstolen kjenne forbudet grunnlovsstridig.
En representant for muslimene i Belgia, Isabelle Praile, advarte mot at forbudet skaper en farlig presedens.
– I dag gjelder der fullt ansiktsslør, i morgen blir det slør i det hele tatt, deretter blir det sikhenes turban, og så blir det kanskje miniskjørt, sa hun. (©NTB)
