Meny

Avtalen knuser polardrøm

Fritdjof Nansen og Hjalmar Johansen ved Camp Flora, på den sørlige delen av Frans Josefs land. Norsk aktivitet i området var bakgrunnen for at Stortinget protesterte mot Sovjetunionens annektering. Foto: Wikipedia Commons.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Enigheten med Russland bekrefter en gang for alle: Drømmen om et norsk Fridtjof Nansens land i Arktis er knust.
FAKTA OM DELELINJEN
• Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet.

• Norge har stått på hovedprinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen. Her trekkes grensen langs en linje der alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje.

• Sovjetunionen og senere Russland har stått på sektorlinjeprinsippet. Her trekkes grensen langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen.

• Forskjellen utgjør et havområde på 176.000 kvadratkilometer. Russiske seismiske undersøkelser på slutten av 80-tallet antyder at det kan være store olje- og gassforekomster i området.

• Siden 1978 har fiskeriene i det som kalles gråsonen vært regulert av en midlertidig ordning. Denne avtalen har blitt fornyet hvert år. Gråsonen er på 40.000 kvadratkilometer og går inn i både norsk og russisk sone.

• Hittil er man blitt enige om en avtale som regulerer grensen på en 70 kilometer lang linje i ytre Varangerfjord.

• Tirsdag ble Norge og Russland har blitt enige om et kompromiss om delelinjen, som deler det omstridte området omtrent på midten. (Kilde: NTB)

(ABC Nyheter): Tirsdag denne uka ble en historisk dag i forholdet mellom Russland og Norge. Enigheten om delelinjen i Barentshavet satte punktum for 40 års forhandlinger om råderetten over enorme havområder i nord.

Les også: Norge og Russland enige om delelinje i Barentshavet

Men enigheten ble også en bekreftelse på at den norske ishavsimperialismen definitivt er over.

Avtalen innebærer nemlig at Norge formelt bekrefter at øygruppa nordøst for Svalbard er russisk territorium. 

Fangstmenn slo seg ned

Øygruppa er nå kjent som Frans Josefs land. De nordligste øyene utgjør det nordligste punktet på det eurasiske kontinent. Nå er øyene ubebodd, men både fangsfolk og oppdagere har hatt tilhold her.

Disse interesser er også kjernen i striden som nå er endelig begravet.

Øygruppene bærer navnet til keiseren av Østerike-Ungarn, Franz Josef I. Bakgrunnen var en ekspedisjon i 1873, som hevdet å ha oppdaget øygruppa.

Men det tok ikke lang tid før Norge meldte sin interesse for øyene.

- Det var fordi norske fiskere og fangstmenn hadde opprettet stasjoner der, og fisket i i farvannet rundt, sier polarforsker Willy Østreng til ABC Nyheter.

Norge mente at to norske skippere hadde oppdaget øyene åtte år før den østerrikske ekspedisjonen.

Stortingets oppfatning av saken var at to norske ishavsskippere, Aidijærvi og Grønbeck, oppdaget øyene i 1865. De to skipperne ga øygruppa navnet nordøst-Spitsbergen.

Fridtjof Nansens land?

Men det var en annen polarhelt som skulle få en langt større betydning for norske krav i Arktis.

I 1893 dro Fridtjof Nansen fra Oslo med polarskuta Fram.

Formålet med ekspedisjonen var å vise at havstrømmer førte fra Sibir mot Nordpolen og så til Grønland.

Dette kunne ifølge Nansen bevises ved å la skuta fryse inn i isen og drive fra de ny-sibirske øyer, via Nordpolen til Grønland.

Ekspedisjonen gikk imidlertidig ikke etter planen. Nansen fant ut at skuta ikke ville drive over selve Nordpolen, og sammen med Hjalmar Johansen tok han skiene fatt for å nå polpunktet.

Men de to fikk problemer med isen, og bestemte seg for å snu. 132 dager etter at de forlot skipet, kom de til Frans Josefs land. Der overvintret de og overlevde på isbjørnkjøtt.

Sommeren 1896 forlot de øyene og dro sørover i kajakk, før de ble plukket opp av den britiske oppdageren Frederick Jackson.

Ekspedisjonen var bakgrunnen for at øygruppa i Norge fikk navnet Fridtjof Nansens land, uten at dette var forankret i Folkeretten.

Den nye selvstendige staten Norge klarte i 1920 å sikre seg overherredømet over Svalbard.

Men Fridtjof Nansens land måtte Norge gi slipp på.

I 1926 kom nemlig et dekret fra sovjetiske myndigheter. De la krav på samtlige øyer nord for det russiske fastland, fra Frans Josefs land til Behringstredet.

«Meget betydelige norske interesser»

Norge protesterte.

I februar 1929 redegjorde Stats- og utenriksminister Johan Ludwig Mowinckel for Norges protest:

Denne øgruppe er først opdaget av nordmenn, nemlig av ishavsskipperne Aidijærvi og Grønbeck i 1865 og fikk av dem navnet "Nordøst-Spitsbergen". Siden har norske fangstmenn jevnlig besøkt denne øgruppe, hvor de har utøvet sin fangst såvel på land som på isen, som driver langs landet og i sundene. Frans Josefs Land har også vært gjenstand for videnskapelige undersøkelser fra norsk side, senest i 1923 da det av den norske fiskeriadministrasjon utrustede fartøi "Blåfjell" foretok lodninger og temperaturmålinger der. Den norske regjering kjenner ikke til at andre enn norske næringsinteresser knytter sig til Frans Josefs Land, mens på den annen side de norske næringsinteresser der og i de omliggende farvann er meget betydelige.

Den sovjetiske annekteringen av Frans Josefs land vekket imidlertid ikke store internasjonale protester.

- Da det ble kjent at Sovjetunionen hadde annektert Frans Josefs land, protesterte den norske regjeringen. De tok det opp med den sovjetiske regjeringen, men det ble ikke mer enn det, sier Willy Østreng.

Den norske regjeringen fremmet innsigelsene overfor Sovjetunionen, men etter hvert stilnet protestene.

Dette henger blant annet sammen med Norges forhandlingsposisjon over mange tiår. 

Midtlinjen endret krav

Fra Utenriksdepartementet får ABC Nyheter opplyst at Norge ikke har bestridt russernes krav om Frans Josefs land etter at Norge la krav om en midtlinje i Barentshavet på 1970-tallet. 

- Det norske forbeholdet ble i sin tid ikke opprettholdt, og ble derfor etter hvert ansett å ha bortfalt. Når Norge formulerte kravet om en midtlinje da forhandlingene begynte, innebar det også en de facto anerkjennelse av ubestridt russisk suverenitet over Frans Josef, skriver ekspedisjonsjef Rolf Einar Fife i en epost.

- Det er derfor ikke avtaleløsningen som medfører noen endring i vår anerkjennelse av russisk suverenitet over nevnte øygruppe, skriver han.

Det var dermed ikke Frans Josefs land som har hindret norsk-russisk enighet om Barentshavet.

Men den nye avtale bekrefter for første gang at det er en skriftlig enighet om at Frans Josefs land ligger på russisk territorium.

Dermed ligger også fortidas drøm om et norsk Fridtjof Nansens land begravet i avtalen som nå er inngått.

- Man kan godt si at avtalen er en bekreftelse på at den norske ishavsimperialismen nå er historie, sier Willy Østreng.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus