Meny

- Norge har kommet dårlig ut

Mens Audun Maråk (venstre) i Fiskebåtredernes forbund mener at delelinjeavtalen ikke er noe å rope hurra for, er Reidar Nilsen i Norges fiskarlag av motsatt oppfatning. Foto: Fiskebåtredernes forbund (Maråk og stort bilde) og Norges fiskarlag (Nilsen).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Fiskebåtredernes forbund mener vi har lite å feire, er Norges fiskarlag strålende fornøyd med delelinjeavtalen.

(ABC Nyheter): Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet. Nå er partene endelig enige, og avtalen ble underskrevet tirsdag.

Les også: Norge og Russland enige om delelinje i Barentshavet

Avtalen kom overraskende på de fleste, og de fleste uttrykker optimisme. Det antas at området inneholder store mengder olje og gass, i tillegg til at det vil gi større fiskeområder for Norge. Akkurat det skjønner leder i Fiskebåtredernes forbund, Audun Maråk, lite av.

- Enkelte hevder at dette vil åpne nye fiskefelt for norske fiskere. Det kan jeg ikke se er tilfelle. Derimot vil situasjonen forbli uendret. Vi har kunnet fiske i disse områdene tidligere, og dette har vært regulert tilfredsstillende mellom Norge og Russland, sier han.

Les også: Finnmark jubler

- Norge skulle hatt en større del

Fiskebåtredernes Forbund er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske havfiskeflåten. De fleste havfiskefartøy over 27,5 meter er medlem i forbundet.

Maråk mener at det ikke er fisk som gjør at avtalen er dårlig. Det er det avviket fra midtlinjeprinsippet som gjør.

- I forhold til den etablerte folkeretten og praksis derfra, har Norge kommet dårlig ut. Det gjeldende prinsippet i folkeretten, er midtlinjeprinsippet, mens Russlands krav var basert på sektorprinsippet, sier han.

- Hadde ikke Norge fulgt midtlinjeprinsippet den gang vi fordelte områdene i Nordsjøen mellom Norge og EU-landene, hadde vi mistet mye oljeressurser.

Norge har stått på hovedprinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen. Her trekkes grensen langs en linje der alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje.

Sovjetunionen og senere Russland har stått på sektorlinjeprinsippet. Her trekkes grensen langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen.

- Norge skulle hatt en større del av det omstridte området, slår Maråk fast.

- Særdeles fornøyd

Onsdag uttrykte flere ordførere i Øst-Finnmark overfor ABC Nyheter at de er særdeles godt fornøyd med avtalen. Ordføreren i Sør-Varanger beskrive avtalen som historisk, mens Vadsø-ordføreren mener at dette kan bety en ny tid for regionen.

De to, i tillegg til ordførerne i Vardø og Berlevåg, mener at avtalen vil gi et økonomisk løft for regionen. De mener også at konflikten mellom olje og gass på den ene siden, og fisk på den andre siden, er fraværende.

Også i Norges fiskarlag, er de glade for avtalen.

- Vi er særdeles fornøyd med avtalen. Den er viktig for fisket, men viktigere for Norge som nasjon. Vi har jo kunnet fiske i gråsonen, men en gråsone er en gråsone, sier leder Reidar Nilsen

Gråsoneavtalen har gjort at fiskere fra både Russland og Norge har kunnet fiske i området, selv om ingen av landene har hatt suverenitet. Men samtidig har det vært at nordmenn og russerne ikke har kunnet kontrollere hverandre.

- Nå får vi klare grenser, og vi forholder oss til norsk økonomisk sone, sier han.

- Som leder av Fiskarlaget tror jeg ikke det blir det store problemene. Forvaltningsplanen tok hensyn 35 kilometer fra kysten fra Nord-Troms og hele Finnmark. Man må ikke lete etter olje eller gass innenfor dette området, fordi vi vil ivareta blant annet gyteforhold, sier Nilsen.

Les også: - Den store overraskelsen

Og til slutt:

- Norge har kommet dårlig ut, slår Audun Maråk fast.

- Vi har tapt en del, men har også vunnet. Vi kunne stått på kravene i 40 år til, og ingen hadde vunnet, sier Reidar Nilsen.

Les også: Helter for en dag

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus