Helter for en dag

(ABC NYHETER): Norge har skutt gullfuglen nok en gang. Etter 40 år med tilnærmet unntakstilstand i forhold til russiske havrettigheter, kan vi endelig begynne å tyne de siste rester av norske naturressurser, slik at vi blir enda rikere og mer vellykkede.

Tirsdag denne uken undertegnet Norge og Russland avtalen om delelinjen i Barentshavet og Polhavet. Symbolsk er ratifiseringen essensiell fordi den løser den siste store konflikten mellom Norge og Russland.

Imidlertid, og kanskje langt viktigere for ledende sektorer innen norsk næringsliv, ligger det store energiressurser gjemt i de store skattkamrene i nord: Anslag hentet fra russiske seismikkmålinger antyder at det finnes olje og gass estimert til 50 milliarder fat. Det tilsvarer 60 prosent av de samlede ressursene på norsk sokkel. Dette er gamle målinger, foretatt før 1982, men gir likevel en sterk indikasjon om at her blir det kamp om gullet.

Heltene i det langvarige spillet er for en gangs skyld rikspolitikerne. I går hentet både Stoltenberg og Støre frem de mest seriøse statsmenn-uttrykkene under signaturseansen, og løste dem opp i store glis på tampen av den historiske dagen. Etter lengre tids kritikk av regjeringsledelse rammet av handlingslammelse og sviktende styringsevne, var det nok kjærkomment for Jens Stoltenberg å innkassere en seier.

Godt hjulpet av Støre fikk han løst den internasjonale floken verken Gro, Kåre eller Kjell Magne maktet. Sjefredaktør Arne Strand i Dagsavisen mener dette kanskje er «den viktigste internasjonale avtale Norge har inngått siden NATO-medlemskapet i 1949». Den politiske journalistnestoren Strand maler med bred pensel i onsdagens leder i Dagsavisen og slår fast at «Avtalen representerer et økonomisk, sikkerhets- og utenrikspolitisk gjennombrudd i forholdet mellom Norge og Russland.».

Tvisten har historiske røtter tilbake til 60-tallet da den norske regjeringen under Einar Gerhardsen (Ap) fikk vedtatt en lov som slo fast at Norge hadde enerett til undersjøiske naturforekomster, «så langt som havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene, så vel innenfor som utenfor de ellers gjeldende sjøgrenser, men likevel ikke over midtlinjen i forhold til andre stater». Disse avtalene sikret Norge blant annet Ekofisk-feltet i Nordsjøen som åpnet det norske oljeeventyret.

Forhandlingene om den såkalte «Gråsonen» mellom Norge og daværende Sovjetunionen ble sluttført i januar 1978. Avtalen ble undertegnet i det norske UD av Sovjets fiskeriminister A. Isjkov (til v.), og havrettsminister Jens Evensen. (Foto Vidar Knai NTB/Scanpix)

Sovjetunionen aksepterte imidlertid ikke det norske midtlinjeprinsippet, og daværende havrettsminister Jens Evensen (AP) fikk i 1978 på plass den såkalte «Gråsoneavtalen», godt hjulpet av statssekretær Arne Treholt. Det var en overgangsavtale, men varte altså i over 30 år. Dagens avtale, som går ut på å splitte 176.000 kvadratkilometer i omtrent like store deler, skal sikre norsk suverenitet over et havområde med enorme fiske-, gass– og oljeressurser.

Både Stoltenberg og Støre bør nyte applausen de nå mottar fra den politiske opposisjonen, og de sterkeste motstanderne på den borgerlige siden, Erna Solberg og Siv Jensen. Noe som kanskje gjør enda mer inntrykk er rosen fra Gro: - Dette er en stor dag, og en nyhet som vil gå inn i historien! sier hun ifølge Dagbladet. Gros erkerival fra 80-tallet, Kåre Willoch, er også positiv: - Jeg synes dette er veldig bra. Jeg tror ikke man hadde noen rimelig mulighet for å komme lenger enn dette.

Den russiske presidenten Dmitrij Medvedev (til v.) og statsminister Jens Stoltenberg undertegnet tirsdag denne uken avtalen om Delelinjen i Barenthavet. Dermed er en mer enn 40 år gammel grensetvist om havrett løst under det russiske statsbesøket (Foto: Berit Roald, Scanpix)

Kommentator Olav Versto i VG tror løsningen ikke minst skyldes det gode forholdet mellom Støre og den russiske utenriksministeren Segei Lavrov, mens Dagens Næringsliv mener et møte Stoltenberg hadde med daværende president Vladimir Putin sommeren 2007 var starten på det som nå er blitt en løsning.

Det brygger opp til bråk når detaljene etter hvert vil komme på bordet. Først etter at avtalen er ratifisert i Dumaen og Stortinget kan arbeidet med å innlemme de nye områdene av Barentshavet og Polhavet i forvaltningsplaner starte. Og de store, norske primærnæringene viser seg ofte å ha motstridende interesser:

Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund synes Norge har lite å feire. Han har ingen tro på at avtalen skaper nye fiskemuligheter og mener det først og fremst er petroleumsaktiviteten som er blitt ivaretatt. «Nå er denne hindringen ryddet av veien. Det er positivt for petroleumsnæringen, men neppe for fiskeriene og miljøet.»

Mens ordførerne i Øst-Finnmark jubler, frykter Rødt i Tromsø at løsningen på grensestriden kan bety starten på en oljeboom med katastrofale konsekvenser for Nord-Norge. – Er det noe Nord-Norge ikke trenger, så er det det intense kappløpet om de enorme verdiene i og under Barentshavet som petroativistene nå kaster seg på, sier kommunestyrerepresentant Jens Ingvald Olsen i en pressemelding.

Heller ikke den norske miljøbevegelsen er samstemte: Bellona-leder Frederic Hauge og Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund karakteriserer det som positivt at partene er blitt enige om ny grenselinje i Barentshavet - Norges Naturvernforbund mener avtalen er en skamplett for Norge som miljønasjon.

- Jeg ser på dette som en ren olje- og gassavtale, sier leder Lars Haltbrekken. Miljøverneren er harmdirrende i karakteristikken av Stoltenberg. – Han har sviktet klimasaken for olje- og gassnæringen i Norge.

Så kos dere med feiringen mens dere kan, Jens og Jonas. Stormen kommer tidsnok og da er alt tilbake ved normalen.