Meny

- Den store overraskelsen

Russlands president Dmitrej Medvedvev på pressekonferansen etter de politiske samtalene med og statsminister Jens Stoltenberg tirsdag. Foto: Heiko Junge / Scanpix. Delelinjen fra Polarinstituttet.
Russlands president Dmitrej Medvedvev på pressekonferansen etter de politiske samtalene med og statsminister Jens Stoltenberg tirsdag. Foto: Heiko Junge / Scanpix. Delelinjen fra Polarinstituttet.
Russland-ekspert er gledelig overrasket over enigheten mellom Norge og Russland om grenselinjen i Barentshavet og Polhavet.
Fakta

* Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet.

* Norge har stått på hovedprinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen. Her trekkes grensen langs en linje der alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje.

* Sovjetunionen og senere Russland har stått på sektorlinjeprinsippet. Her trekkes grensen langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen.

* Forskjellen utgjør et havområde på 176.000 kvadratkilometer. Russiske seismiske undersøkelser på slutten av 80-tallet antyder at det kan være store olje- og gassforekomster i området.

* Siden 1978 har fiskeriene i det som kalles gråsonen vært regulert av en midlertidig ordning. Denne avtalen har blitt fornyet hvert år. Gråsonen er på 40.000 kvadratkilometer og går inn i både norsk og russisk sone.

* Hittil er man blitt enige om en avtale som regulerer grensen på en 70 kilometer lang linje i ytre Varangerfjord.

* Tirsdag ble Norge og Russland har blitt enige om et kompromiss om delelinjen, som deler det omstridte området omtrent på midten.

(Kilde: NTB)

(ABC Nyheter): - Det er nå oppnådd enighet mellom de norske og russiske forhandlingsdelegasjoner om trekkingen av en grenselinje i Barentshavet og Polhavet, sa statsminister Jens Stoltenberg ved en pressekonferanse med Russlands president Dmitrij Medvedev.

Les hele saken: Norge og Russland enige om delelinje i Barentshavet

- Dette var den store overraskelsen ved pressekonferansen, og det er svært gledelig. Det de sier er at de ikke har undertegnet noen avtale, men de har oppnådd enighet om prinsippene for deling. Som Stoltenberg påpekte skal avtalene nå ratifiseres, sier prosjektleder Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt til ABC Nyheter.

Kristian Åtland ved FFI.Kristian Åtland ved FFI.

Den maritime avgrensningen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet er et spørsmål som har vært gjenstand for omfattende forhandlinger i 40 år.

Må behandles videre

Forhandlingene er nå avsluttet, men det gjenstår noe teknisk kontrollarbeid før selve avtalen kan legges fram for undertegning. Deretter skal avtalen behandles av de to lands respektive nasjonalforsamlinger, melder Utenriksdepartementet på sine hjemmesider.

Helt siden 1970 har landene diskutert hvor grensen skal trekkes. Ved ethvert norsk-russisk politisk toppmøte de siste fem årene har spørsmålene og spekulasjoner om den 40 år gamle grensetvisten dukket opp.

Norge og Russland har hatt svært ulike utgangspunkt for diskusjonene. Norge har forfektet det såkalte midtlinjeprinsippet, som vil si at grensen bør gå midt mellom de to lands kyster. Russland har derimot krevd at grensen skal gå en god del lenger øst, etter den såkalte sektorlinjen. Den anbefalte løsningen som ble lagt frem tirsdag innebærer at det omstridte området på omkring 175 000 kvadratkilometer deles i to tilnærmet like deler.

- Nytt kapittel

- Dette åpner et helt nytt kapittel i Norges tosidige forhold til Russland på en rekke områder, blant annet i forhold til olje og gass. Når avtalen ratifiseres kan man se for seg at området åpnes for olje- og gassvirksomhet. Et annet spørsmål er i forhold til fiskeri og gråsonen. Vil gråsonen opprettholdes, eller vil man man nå se en klar grensedeling? Det naturlige der vil kanskje være å avvikle gråsonen, men vi vet ikke hvor lang tid det tar før avtalen blir undertegnet, når den blir ratifisert og når den trer i kraft, sier Åtland.

- Det tredje er dette med sikkerhetsaspektet. Delespørsmålet har alltid vært en viktig faktor i forholdet til Russland og Sovjetunionen, men hvis dette spørsmålet nå er løst betyr det at konfliktpotensialet i nordområdene blir redusert, og at det kan ha en positiv effekt på den regionale stabiliteten, sier Åtland.

- Vil avtalen ha noen konsekvenser for spørsmål knyttet til Svalbard?

- Det har ingen umiddelbar betydning for de disputtene som gjelder Svalbard, og Russlands syn på fiskevernsonen har ikke endret seg. Fra norsk side har man vært opptatt av å skille mellom delelinjespørsmålet og spørsmålene som gjelder Svalbard, mens man på russisk side tidligere har prøvd å koble disse spørsmålene. Så dette betyr ikke at alle folkerettsspørsmål i nordområdene er løst, men dette var det største og det viktigste, så det er svært gledelig om dette nå er løst, sier Åtland.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus