- Europa ble tatt på senga

GARDERMOEN (ABC Nyheter): - Europa ble tatt på senga. Det næringen hadde sett for seg som et worst case-scenario, viste seg å være langt unna det som virkelig skjedde, sier Heine Richardsen, direktør i Luftfartstilsynet til ABC Nyheter.

- Det kom som en overraskelse på hele Europa, sier han.

- Ville du i ettertid håndtert situasjonen annerledes?

- Nei. Med de dataene og den informasjonen vi hadde på det tidspunktet, kunne vi ikke reagert annerledes, svarer han.

Alt som kan krype og gå innen norsk luftfart, er frem til onsdag samlet på Gardermoen for å snakke om nettopp luftfart. Tirsdag var det klart for askedebatt, med deltakere fra Avinor, Luftfartstilsynet, SAS, Norsk flygerforbund, Meteorologisk institutt og forskningsmiljøer.

Konferansen arrangeres av Flyoperativt forum, som samler flyoperativt personell på ledelsesnivå fra alle selskap/aktører i norsk luftfart i april hvert år.

De sentrale spørsmål var:

Kunne luftfartsmyndighetene gjort noe annerledes, og hva vil man gjøre fremover?

Les også: Ingen fare for flytrafikken

- Visste ikke noe om aske

Det var ikke bare luftfartsmyndighetene som ble overrasket over konsekvensen av asken. Også Erik Normann, som er assisterende flygesjef i Norsk luftambulanse (NLA), forteller at ingen visste noe som helst.

- Det var en spesiell situasjon for oss. Vi fikk høre at det var noe på gang når det gjelder aske. Det eneste jeg visste om aske, var noe jeg hadde lest om i en bok, om en hendelse over Indonesia, sier han.

- Vi bestemte oss tidlig for ikke å fly, fordi vi visste ikke noe om situasjonen og aske. Det viste seg at de andre aktørene var i like stort villrede som oss, og hver for oss tok vi de samme beslutningene om å sette alle fartøy på bakken, forteller Normann.

Det flys omkring 50 ambulanseoppdrag i Norge per dag. Plutselig ble dette redusert til null.

Helse- og omsorgsdepartementet har konkludert med at liv sannsynligvis har gått tapt som følge av flyforbudet.

Les også: Han fløy gjennom en askesky

Flere varsler

Til tross for at Norsk flygelederforening allerede i desember i 2009 over et sekssiders oppslag, advarte mot konsekvensene av et islandsk vulkanutbrudd, sier flysikringsdirektøren i Avinor at de ble overrasket over utbredelsen av asken.

Han viser til et tidligere utbrudd på Island i 2004:

- Det var like stort og utslippet var av samme type som dette. Grunnen til at det ikke ble noe oppmerksomhet den gangen, var at askeskyen drev nordover, gjennom Murmansk og ned til Svartehavet og Det Kaspiske hav, sier flysikringsdirektør Knut Skaar.

I fjor var den en konferanse om vulkansk aske på Sicilia. Der prøvde man å forestille seg hva som i verste tilfellet kunne skje. Da ble det beskrevet at et worst case-scenario var at et vulkanutbrudd ville føre til et belte av aske ned mot Irland, som sperret for atlanterhavstrafikk.

Skaar sier at situasjonen den siste tiden langt har overgått det verste de hadde sett for seg.

- Det gikk opp for oss at noe var i ferd med å skje som aldri hadde skjedd før i Europa.

Les også: Mulig å fly til Island igjen

Mangelfulle værmodeller

Luftfartstilsynet har basert seg på informasjon de har fått fra Meteorologisk institutt og fra Volcanic Ash Advisory Center i England.

Jens Sunde, meteorologdirektør ved Meteorologisk institutt, sier at også de har forholdt seg til Volcanic Ash Advisory Center i London. Han stiller spørsmål om hvorvidt senteret i England er oppdatert og oppegående i forhold situasjonen.

- Vi har registrert at det på enkelte tidspunkt har vært divergens mellom det som kommer fra dem og det som kommer fra oss. Nå er det viktig at vi i fremtiden bruker oppdaterte matematiske modeller.

Lover store endringer i luftrommet i Europa

Luftfartsdirektøren lover store endringer i det europeiske luftfartsregimet. Innen fem år, hevder han, at man har det som kalles «Single European Sky»-system. Det vil si at man har ett felles europeisk luftromregime. Det felles luftrommet skal styres fra Tyskland.

- Det vil bety at meldingene kommer i ett system, og ikke i 27 lands egne systemer. Dermed blir det lettere for aktørene som flyr i Europa å forholde seg til bare en aktør istedenfor 27.

- Har koordineringen vært vanskelig?

- Nei, den foregår for så vidt i dag i én modell, men den modellen som Single European Sky bygger opp, skal gjøre det mye lettere.

Han lover at man innen fem år har fått et nytt varslingssystem som bygger på data og modeller som er helt annerledes enn det vi har i dag. Han sier også at man vil ha måleutstyr som måler kvaliteten opp mot de analysene som fremlegges.

- I EU-systemet har man et teknologisystem som kalles CESAR. Norge er knyttet opp til dette gjennom EØS-avtalen. Dette prosjektet koster omtrent 2,4 milliarder Euro. Målet er blant annet å bygge teknologi opp mot dette Single European Sky-systemet.

- Det blir store endringer i luftromstrukturen i Europa, slår han fast.

Les også: Har laget askealarm for fly

Avviser kritikk

Flysportsutøvere har tidligere kritisert Luftfartstilsynet for ukritisk stenging av luftrommet for alle. Denne kritikken ble gjentatt under debatten tirsdag

- Det var bare modellflygerne av våre medlemmer som var unntatt forbudet. Det er litt vanskelig å forklare våde medlemmer at en seilflytur innebærer en sikkerhetsrisiko, sier informasjonssjef Torkel Sætervadet i Norges luftsportforbund.

Han mener det er meningsløst å forby for eksempel hang- og paraglidere.

- Fra Luftfartstilsynet ble det sagt at forbudet skyldtes en begrenset ambulansetjeneste som kunne bistå ved ulykker. Det forstår vi ikke. Vi mener at scooterkjørere på Finnmarksvidda er like utsatt for skader som oss, sier Sætervadet, som også er redaktør i bladet Flynytt.

- Nei, fordi vi også har måttet ta hensyn til andre samfunnsmessige oppgaver. Det måtte sees i sammenheng med den krisen som oppstod i luftrommet, svarer Luftfartsdirektøren om han ville håndtert det annerledes.

Norsk flygerforbund gjentok også sin kritikk, selv om den var av en helt annen karakter. De mener at det var feil å overlate til flyselskapene selv å avgjøre om de kunne fly inn i såkalte sone 2-områder.

- Vi støttet stengingen av luftrommet da den kom den 15. april. Men når det delvis åpnet opp igjen, mener vi at det skulle være basert på fakta, og ikke etter kommersielt press.

Les også: Mangler kriseside