Finpusset mesterverk

Med Street Fighter IV klarte Capcom den bragden å gjøre slåssespill relevant for massene igjen etter flere år med dårlige tider for sjangeren. Den var en av de viktigste på 90-tallet, men de siste årene må den sies å ha stagnert kraftig. Det har ikke vært direkte mangel på utgivelser i sjangeren de siste årene heller, men det er vel lov å si at de ikke har vært verken spesielt nyskapende eller spennende og sjangeren endte opp mest som en nisje for spesielt interesserte.

Så kommer Capcom og lager et spill som er både tro mot legendariske Street Fighter II og samtidig fungerer som et friskt pust. Mye av grunnet til at spillet ble så vellykket, selvfølgelig i tillegg til det friske visuelle uttrykket og det ekstremt polerte gameplayet, er nok at man endelig har fått slåssespill til å fungere over nett. Det skjønte nok Capcom også, og de kommer dermed nå med en ny utgave de ikke overraskende har kalt Super Street Fighter IV. I tillegg til 10 ekstra karakterer, deriblant to helt nye, flere ultra-komboer og små og store tillegg, har man altså gitt spillet en mer omfattende flerspiller-del.

Mange vil nok påstå at alle disse tilleggene kunne vært solgt som en nedlastbar tilleggspakke til det opprinnelige spillet, men tilleggene og endringene er rimelig omfattende og SSFIV selges tross alt til redusert pris, så for meg gir en ny utgave av spillet helt klart mening.

Mye nytt

Det første man legger merke til med denne nye utgaven, er kanskje at alle de 35 karakterene er tilgjengelig fra man fyrer opp spillet for første gang. Man trenger altså ikke låse opp skjulte karakterer gjennom spilling. Blant de ti nye finner man åtte gamle kjenninger. T-Hawk og Dee Jay stammer fra Super Street Fighter II, mens Adon stammer fra det orginale Street Fighter. Cody og Guy er opprinnelig fra Final Fight, mens Dudley, Ibuki og Makoto er fra Street Fighter III-serien.

To splitter nye karakterer får også sin debut her. Juri er en kvinnelig Taekwondo-ekspert som jobber for Seths organisasjon S.I.N., mens Hakan er en tyrkisk oljebryter hvis livsoppgave er å skape verdens beste olivenolje. Mens den ene helt opplagt er litt mer tullete enn den andre, er begge helt greie tillegg til den allerede svært innholdsrike karakterlisten og de kunne vel ikke vært mer forskjellig fra hverandre.

En annen nyvinning er at hver karakter har fått en ekstra Ultra-kombo. Det betyr at man velger hvilken kombo man vil ha tilgjengelig i forbindelse med valg av karakter.

Bonusbrettene fra Street Fighter II der man skal knuse biler og tønner har også fått et comeback her. De funger som en brukbar avveksling fra slåssingen i Arcade-modusen, men de er nok der mest for nostalgi-faktorens skyld.

Når det gjelder det mer kosmetiske, har blant annet alle karakterene fått nye alternative kostymer, nye bakgrunner er lagt til og arcade-modusen har fått nye åpnings- og avslutningsvideoer.

Utviddet online

Og så kommer vi til de nye online-modusene. Team Battle foregår med opp til 8 spillere som deles i to lag. Når en spiller elimineres overtar den neste, og målet er altså at ditt lag står igjen til slutt. Endless Battle er det man på godt norsk kaller «å spille mot vinneren». Man spiller en mot en, og vinneren blir stående og møter den neste på listen.

En annen sterkt forbedret funksjon er muligheten til å se repriser av dine egne og andres kamper. Dermed kan du studere dine egne feil og andres ekspert-teknikker og dermed bli en bedre spiller selv. Det beste med funksjonen er selvfølgelig at du kan brife med de siste triksene og teknikkene du har øvd inn til alle som vil se.

I tillegg har Capcom annonsert at en turneringsmodus vil bli tilgjengelig for gratis nedlasting i juni. Her vil man kunne sette opp turneringer med fire eller åtte spillere. En av deltakerne kan være «host» eller en niende (eller femte) person kan ta seg av den jobben uten å delta. Det skal også være mulighet for å lage oversikter over fremdriften i mer omfattende turneringer. Dermed legger Capcom virkelig til rette for muligheten til å arrangere store konkurranser. Dette understrekes av at det vil kunne deles ut mesterskapsbelter til vinnere og disse vil igjen måtte forsvare sine titler.

Ikke for alle

Er man ikke en dreven Street Fighter-spiller fra før, bør man være klar over at spillet ikke er for alle, og spesielt ikke om du er interessert i å spille på nett. Kampsystemet har en enorm dybde og det krever massevis av øving for å mestre de mer avanserte teknikkene som fokus-angrep, «dash-cancels» og kobling av angrep til komboer, noe som fort kan bli nødvendig for å kunne hamle opp med de beste på nettet. Spillet gjør fortsatt heller ikke en spesielt god jobb med å lære nybegynnere dets mange hemmeligheter. Matchmaking gir heldigvis mulighet for å velge å kobles med spillere på noe i nærheten av ens eget nivå og så lenge man klarer å få inn en utra-kombo nå og da så burde det være mulig å vinne i hvert fall en gang i blant.

Hvis man holder seg til å spille med kompiser hjemme i stua, kan man selvfølgelig komme langt med mer grunnleggende slag og spark og likevel ha det moro i massevis.

For Street Fighter-fans er dette den nær perfekte utgaven av Steet Fighter IV, mens for nykommere gjør den reduserte prisen at du får enormt mye for pengene. Capcom ga 2D-slåssing en renessanse med den første utgaven og nå har de klart å gjøre sitt egen spill om mulig enda bedre.