Meny

- Illusjoner om en løsning

Kart over norsk og russisk krav i Barentshavet. Kilde: Norsk polarinstitutt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En løsning på den såkalte delelinje-konflikten mellom Russland og Norge, ser ikke ut til å ha kommet noe nærmere.

(ABC Nyheter): Det har vært spekulert i om Russlands president Dmitrij Medvedev, har med seg en løsning på delelinje-konflikten under norgesbesøket mandag og tirsdag denne uken.

- Nei!, svarer ABC Nyheters kommentator Jahn Otto Johansen, kontant på spørsmål om han tror på noen løsning.

Se også: Kong Harald fikk mammuttann av Medvedev

Uenigheten om den såkalte delelinjen i Barentshavet nærmer seg å bli en «neverending story». Det handler om råderett og rettigheter til et havområde som sannsynligvis er rikt på både olje, gass og fisk.

Les også: Den russiske bjørnen på norsk jord

Helt siden 1970 har landene diskutert hvor grensen skal trekkes. Det omstridte området er 155 000 km2 stort, noe som tilsvarer ca. halve Norges flatemål. Ved ethvert norsk-russisk politisk toppmøte de siste fem årene har spørsmålene og spekulasjoner om den 40 år gamle grensetvisten dukket opp.

- I Norge har man i årevis hatt illusjoner om en løsning. Vet hvert nytt statsbesøk av interesse, har man hauset det opp, og sagt at «nå kommer avtalen», sier Johansen.

Les også: Medvedev åpner for å stille til gjenvalg i 2012

Uenige om hvor grensen skal trekkes

Norge har et svært ulikt utgangspunkt for diskusjonene. Norge har forfektet det såkalte midtlinjeprinsippet, som vil si at grensen bør gå midt mellom de to lands kyster. Russland har derimot krevd at grensen skal gå en god del lenger øst, etter den såkalte sektorlinjen.

Jahn Otto Johansen tror ikke på noen delelinjeløsning. Foto: ScanpixJahn Otto Johansen tror ikke på noen delelinjeløsning. Foto: Scanpix

- Sektorlinjen henviser til et sovjetisk dekret fra 1926, da de trakk en linje fra sin daværende vestgrense i nord, og rett opp til Nordpolen. Det var riktignok litt avvik rundt Svalbard, på grunn av Svalbard-traktaten, sier Kristian Åtland, som er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

- Mellom midtlinjen og sektorlinjen, er det et omstridt område på 155.000 kvadratkilometer, pluss et område nord for Svalbard, som striden står om, sier han.

Les også: Løser ikke Russlands-striden

- Norge har utnyttet et svakt Russland

Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener at det faktum at det har tatt 40 år uten noen løsning, er et bevis på at begge parter kan leve med det uavklarte spørsmålet.

- En løsning må innebære at begge land gir noe. Politisk er det lettere for Norge å gi avkall, for Norge har uansett store havområder.

Les også: Åpner for visumfri norsk-russisk sone

- Men for russerne er det en vanskelig psykologisk problemstilling. Et kompromiss vil føre til at de føler at de har blitt tvunget til retrett. De tenker at de ikke har mer å gi avkall på.

Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Foto: NUPI.Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Foto: NUPI.

- Russland mener at Norge har tilegnet seg området i perioder når Russland har vært på sitt svakeste. For eksempel ble Svalbard-traktaten undertegnet i en periode da Russland var midt i en borgerkrig. Oppfatningen er at Norge har fått mye ut av situasjonen i perioder der Russland har vært svak.

Også Jahn Otto Johansen deler Godzimirskis oppfatning av at det er vanskelig for Russland å gi seg:

- For russerne er deres delelinje et veldig viktig prinsipp som de vanskelig kan gi seg på. Det vil kunne få konsekvenser andre steder. De går nå tilbake i sin arktiske historie og begrunner sitt synspunkt med at de var den opprinnelige makten i nord, og at de derfor skal ha fordeler fra dette, sier han.

Les også: Nytt håp om løsning i Barentshavet

Kompromiss

Delelinjespørsmålet vil bli ett av de store temaene under de politiske samtalene som finner sted når Medvedev nå er i Norge.

- Det er opplagt at de vil snakke om det under besøket. Det er et av spørsmålene man tar opp når man snakker om det bilaterale forholdet. Men det er vanskelig å forestille seg at de skal skrive under noen avtale, sier Godzimirski.

Det «alle» regner med, er at utfallet blir et kompromiss, der begge land må gi. Grensen blir antakelig et sted midt imellom kravene.

Kristian Åtland ved FFIKristian Åtland ved FFI

Men Johansen tror ikke det er så enkelt:

- For russerne er deres delelinje et veldig viktig prinsipp som de vanskelig kan gi seg på. Det vil kunne få konsekvenser andre steder. De går nå tilbake i sin arktiske historie og begrunner sitt synspunkt med at de var den opprinnelige makten i nord, og at de derfor skal ha fordeler fra dette.

- En løsning kommer til å ligge mye nærmere den russiske løsningen. De har ikke noe hastverk, og dette må til hvis de skal kunne godta det, sier han.

Og Kristian Åtland hevder at det fra norsk side har vært  viktigere med en god løsning enn en rask løsning:

- Hadde man på død og liv hadde villet ha en løsning, ville man fått det til.

- Arven etter Treholt

Handelsavtalen med EF, de omfattende havrettsforhandlingene, samt delelinjestriden og senere den fremforhandlede gråsoneavtalen med Sovjetunionen, hører hjemme blant de største utenrikspolitiske spørsmålene i 1970-årenes Norge.

Gråsoneavtalen ble inngått i 1978, og er siden forlenget med ett år av gangen. Avtalen regulerer fiskerettighetene i det omstridte området.

Spiondømte Arne Treholt var hele tiden en sentral aktør. Han ble regnet som em en kontaktskapende og åpen politiker, som opparbeidet et stort og internasjonalt nettverk innen politikk, medier og embetsverk.

Det er blitt hevdet at havrettsminister Jens Evensen og Treholt gav uforholdsmessig store innrømmelser til Sovjetunionen, at dette hadde sammenheng med en pro-sovjetisk holdning, og at avtalen var til stor økonomisk og sikkerhetspolitisk skade for Norge.

- Russerne kommer til å stå på sine rettigheter. Her har Norge låst seg fast i arven etter Arne Treholt, etter at regjeringen oppdaget at de hadde gitt fra seg mer enn de trodde de hadde gitt, sier Johansen

- Det medførte at Russland i realiteten forhandlet med seg selv i gråsoneforhandlingene. Etter at dette gikk opp for Norge, låste vi oss fast at Norge ikke kan gi seg på sitt prinsipp. Det er vanskelig for begge regjeringer å gi seg.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus