Dybdahl splitter danskene

Danmarks tre største morgenaviser, Jyllands-Posten, Berlingske Tidende og Politiken har alle anmeldt Thomas Dybdahls nye album som slippes i Danmark denne uka.

Samtlige tre framholder at «Waiting For That One Clear Moment» er variert og ambisiøst og at Dybdahl har en flott stemme. Men der stopper også enigheten, for mens Berlingske Tidende løfter på hatten for Dybdahl mener Politiken at han denne gangen har tatt seg vann over hodet. Med Jyllands-Posten et sted midt imellom, med sin «tja»-dom over plata.

Les også: Dybdahls opprør

Imponerende og vanedannende

Under tittelen «Store ambitioner på smukke vinger» skriver Berlingskes anmelder at Dybdahl har begått et poetisk og postmoderne soulalbum, en hybrid som lett kunne endt i pretensiøst rot, men som forløses i et forbløffende sømløst og stimulerende flyt.

Ifølge Berlingske-anmelderen er detaljrikedommen i det organiske og nyanserte verket virkelig imponerende, mens Dybdahl styrer unna alle skjær som truer et så komplekst og ambisiøst album med poetisk selvfølgelighet og sikker musisering. «Virkelig imponerende – og vanedannende – sager» konkluderer anmelderen og gir Thomas Dybdahl en terningfemmer.

Les også: En stor opplevelse

Enorme ambisjoner, begrensede evner

Det er to øyne mer enn han får i Politiken, hvor anmelderen allerede i tittelen konstaterer at artisten har tatt seg vann over hodet. Eller som avisen skriver, «Thomas Dybdahl afslører enorme ambitioner og begrænsede evner».

Anmelderen mener at Dybdahl har invitert kaos inn i musikken, slik at resultatet blir en kaotisk blanding av popmusikk, interessante eksperimenter – og mislykkede forsøk på å treffe en dypereliggende kunstnerisk åre. I sin konklusjon gir Politiken Dybdahl honnør for et utspill som er gjennomført modig, spekket med skjønne detaljer og noen gode låter. Men som i lange strekk også er flakkende og altfor uforløst.

Utilpasset dobbeltgjenger

Og Jyllands-Posten? Danmarks største avis sier seg enig med Berlingske Tidende – og Politiken. I tittelen konstaterer avisen at plata er «Dybdahls utilpassede dobbelgænger», og at artisten har ofret følsomheten for skramlete pop, rock og funk. Med et resultat som både er rotete og vellykket.

Ifølge avisen er «Waiting For That One Clear Moment» et stort spraglete lappeteppe, hvor mye blir uforløst. Men hvor Thomas Dybdahl synger og spiller med en sjelden innlevelse som lar de beste melodiene skinne igjennom galskapen. Og som kvalifiserer til en firer på terningen.