Får pop-hjelp

Tora Augestad gleder seg til å utforske popformatet. Foto: Thomas Olsen

BERLIN (ABC Nyheter): - Jeg gleder meg til å utforske popformatet, sier Tora Augestad når ABC Nyheter møter bergenseren i Berlin, hvor hun har hatt base de siste tre årene.

Sammen med sine to kollegaer i bandet Boa; Rolf Borch på klarinett og Tanja Orning på cello, har 30-åringen bestilt 15 låter fra komponister i både pop-, jazz- og avantgardemiljøet.

Susanne Sundfør, Jarle Bernhoft, Trygve Seim, Bugge Wesseltoft, Rockettothesky og Hanne Hukkelberg er noen av komponistene som har sagt ja til å bidra med hver sin poplåt.

- Komponistene får noe å bryne seg på fordi det er en rar besetning til den type musikk og vi får bryne oss på popformatet. Vi synes vi har fått med oss spennende komponister fra begge leire, sier Augestad.

Fem av låtene ble urfremført under Ultimafestivalen i Oslo i fjor og prosjektet vil senere bli presentert i sin helhet i Berlin.

- Og så håper vi at vi kan spille på flere festivaler.

Björk og Madonna

Sangeren synes popsjangeren er spennende fordi formen er så komprimert.

- En god poplåt kan romme vanvittig mye på kort tid. Du skal fortelle en historie eller en følelse på tre minutter.

Augestad, som hittil har markert seg som kabaretartist, operasanger og solist i moderne musikk og jazzprosjekter, mener at mye av utfordringen ligger i å skulle presentere på scenen uten å ha et stort orkester i ryggen.

- Det er en annen måte å tilnærme seg musikken på og jeg synes popsjangeren er befriende fri for show-off.

- I hvert fall den type pop som jeg ønsker å utforske, legger hun til.

- Hvilke forbilder har du?

- Madonna som artist har jeg vært fan av i over 20 år og Björk er en annen allsidig og mangfoldig artist. Men på låtskriversiden er Kate Bush, Joni Mitchell, Sting og Imogen Heap store forbilder, understreker hun.

Historieformidler

Selv har 30-åringen skrevet egne låter i mange år, men enda ikke funnet den riktige anledningen til å gi dem ut.

- Forhåpentligvis kommer det etterhvert. Jeg er vokst opp med foreldre som spilte i rockeband og senere i popband. Det er også sjangrene som alltid har ligget mitt hjerte nærmest, forteller Augestad som ser på seg selv som en formidler og historieforteller.

- Det er stor forskjell på å være sanger og interpret. Sistnevnte gjelder i høyeste grad for det jeg driver på med. Jeg synger mange ulike stilarter, enten det er moderne musikk eller jazz eller en polsk vise. Jeg prøver å være en formidler fremfor sanger.

Kunstnerstipend gir frihet

Nylig fikk den berlinbaserte artisten vite at hun har blitt tildelt Statens Kunstnerstipend på nær 600.000 kroner for de neste tre årene.

- Det er helt fantastisk. Jeg føler at det er en anerkjennelse av arbeidet jeg har gjort hittil. Det gir en utrolig frihet å vite at jeg kan gjennomføre egne prosjekter som jeg ikke nødvendigvis trenger å tjene penger på, forteller hun.

Hun skal blant annet fortsette å jobbe med både Music For A While, en jazzkvintett hun har hatt i flere år og Karuzela, et polsk-norsk prosjekt med blant annet Jørn Simen Øverli.

Augestad tok sin master i kabaretsang ved Musikkhøgskolen i Oslo i fjor og hun har viet mye av tiden de siste årene til å synge kabaret, spesielt den tyske tradisjonen. Det var en av de opprinnelige grunnene til at hun flyttet til Berlin. Men den tyske basen har også blitt springbrett til flere europeiske scener innenfor andre musikksjangere.

Sveitsisk stjerneregissør

I vinter sang hun i den sveitsiske stjerneregissøren Christoph Marthalers forestilling «Wüstenbuch» i Basel og Berlin. Og Tora blir også med oppsetningen når den gjester scener i Madrid, Rotterdam, Wien og Hannover neste år.

Hun har gjort flere solistopptredener med det Frankfurt-baserte Ensemble Modern som er et av de mest anerkjente ensemblene i verden for moderne musikk, samt gjestet Klangforum Wien flere ganger.

- Hvilken betydning har Berlin hatt for karrieren din?

- Jeg hadde nok ikke blitt invitert tilbake til de ensemblene på kontinentet så ofte hvis jeg ikke hadde bodd i Berlin og snakket tysk. Jeg tror det har en større symbolsk verdi enn en praktisk, men det er ingen tvil om at det har hatt betydning. At jeg har valgt Tyskland som base utgjør kanskje de siste ti prosentene som gjør at jeg faktisk får jobben.

Byen er også en inspirasjonskilde i seg selv.

- Som kvinne føler jeg meg sterkere, friere og mer uavhengig her enn i Norge. Det er mulig det er mer en følelse enn et faktum, men følelsen er god!