Universitetet i Oslo. Universitetene mener at prosjektsatsing av denne typen gjør at den frie grunnforskningen blir skadelidende.
Universitetsforskernes søknader havner i søpla
De fire største norske universitetene brukte i fjor nesten 100 årsverk på å skrive søknader til prosjekter de ikke fikk penger til.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I fjor ble det sendt 1.307 søknader fra Universitetet i Bergen, Oslo, Tromsø og NTNU i Trondheim til Forskningsrådet. Av disse fikk 83 prosent av søkerne, 92,3 årsverk, avslag hos Forskningsrådet, skriver Aftenposten.
Muligheten for å få støtte øker hvis forskerne satser på det regjeringen på forhånd har utpekt som satsingsområde. Regjeringens mål er at forskningen skal gi avkastning og kunne anvendes i det praktiske liv så fort som mulig. Dermed satses det på konkrete prosjekter, som for eksempel felter innen olje, energi og miljø.
Universitetene mener at prosjektsatsing av denne typen gjør at den frie grunnforskningen blir skadelidende. Fri grunnforskning er forskning som fagmiljøene selv velger og som ofte gir resultater man ikke kunne forutsi.
– Det er svært viktig at det fortsatt finnes midler til den frie forskningen og at ikke alt øremerkes fra sentrale hold. Uten grunnforskning hadde vi for eksempel aldri oppdaget penicillin, som ble funnet ved en ren tilfeldighet i 1928, sier professor Atle Jensen ved matematisk institutt på Universitetet i Oslo. (©NTB)
