Meny

Reddet kvinne – etterlatt for å dø

En person tar bilde av Tale-Yax der han ligger blødende på bakken. (Videofoto: New York Post)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En barmhjertig samaritan fikk ingen hjelp av forbipasserende, og blødde i hjel på fortauet. Se videoen som sjokkerer USA.

Den hjemløse 32-åringen Hugo Alfredo Tale-Yax kom en kvinne til unnsetning da hun ble forsøkt overfalt av en mann med kniv i Queens i New York forrige søndag. Denne heroiske handlingen ble imidlertid fatal for ham selv.

Gjentatte ganger ble han knivstukket i brystet og lå døende igjen på fortauet.

- Ville aldri gjort noe sånt

En overvåkningsvideo viser at 25 personer passerer den døende mannen i en periode på over en time – uten å ringe etter hjelp.

- Dette skulle ikke ha skjedd. Hugo ville aldri ha gjort noe sånt, sier fetteren Edwin Tacam til New York Post.

Tok bilde av ham

Ved et tidspunkt kommer en mann ut av bygning i nærheten og tar et mobilbilde – før han forlater Tale-Yax. En annen mann kommer går bort til ham og rister litt i ham, før han bestemmer seg for å forlate åstedet.

05.40 ble Yale-Tax knivstukket. Først klokken 07.23 får politiet den første nødmeldingen. Da de ankommer stedet finner de Tale-Yax død i en blodpøl.

Se overvåkningsvideo av hendelsen i New York her


Dette er dessverre ikke et uvanlig fenomen.

I 2009 ble Petru Barladeanu skutt og drept av italiensk mafia i en gate midt i Napoli den 26. mai i 2009. Gaten var full av mennesker, men ingen grep inn og hjalp den døende mannen.

En overvåkningsvideo viste også den gangen en rekke personer som bare sto og kikket på ham uten å gjøre noe som helst.

Barladeanu døde en halvtime senere, og personene som hadde skutt ham ble siktet noen måneder senere. Men ingen av dem som hadde nektet å hjelpe ham ble verken identifisert eller tiltalt av påtalemyndigheten.

Drept utenfor hjemmet sitt

Det aller mest kjente tilfellet er antakeligvis Kitty Genovese-saken som var utgangspunktet for det som etter hvert skulle bli kjent som tilskuereffekten innenfor sosialpsykologien.

Catherine Susan Genovese, kjent som Kitty Genovese, ble knivstukket til døde rett ved sitt hjem i Queens i New York den 13. mars 1964. Gjerningsmannen var en serievoldtektsmann og drapsmann.

Ifølge lokale medier varte angrepet i en halvtime. Gjerningsmannen flyktet da han oppdaget at naboene var vitne til det hele.

Ifølge avisene var det 38 vitner som sto og så på at Genovese ble brutalt drept, men ingen grep inn eller kontaktet politiet.

Dette har i ettertid vist seg å være betydelig overdrevet. Det var ikke så mange som 38 vitner, og politiet ble kontaktet minst én gang i løpet av voldsutøvelsen, og mange av de som var i nærheten kunne faktisk ikke se hva som foregikk fra der de sto.

Tilskuereffekten

Men saken ble likevel brukt som utgangspunkt for tilskuereffekten, hvor mange studier både da og i den senere tid har bevist at det er større sjanse for at en ensom tilskuer vil hjelpe, enn om det er mange til stede.

John Darley and Bibb Latane lanserte denne teorien i 1968.

De gjorde flere eksperiment, hvorav en av dem var å plassere forsøkspersoner i et rom, enkeltvis eller sammen tre og tre, og ba dem om å fylle ut et skjema.

Mens forsøkspersonene satt i rommet begynte det å sive inn røyk. I løpet av kort tid var hele rommet fylt med røyk.

Viftet bort røyken

I de tilfellene hvor forsøkspersonene var alene i rommet, viste det seg at om lag 75 prosent løp til for å finne hjelp. Forsøkspersonene reagerte i løpet av de første to minuttene.

Satt forsøkspersonene sammen tre og tre, viste det seg at færre gjorde noe før tiden var ute. De konsentrerte seg om spørreskjemaet sitt og viftet bort røyken til forsøksleder kom.

Av de 24 forsøkspersonene som deltok i denne gruppen var det kun én som rapporterte røyken i løpet av de første 4 minuttene, og kun tre rapporterte røyken i det hele tatt mens forsøket pågikk.

Pulverisering av ansvar

Darley og Latane forklarer tilskuereffekten som et resultat av tre faktorer:

- Pulverisering av ansvar: Folk som er alene handler, fordi de føler de har de fulle og hele ansvar. Hvis de ikke gjør det, så vil ingen andre gjøre det. Er det derimot flere til stede, forventer man gjerne at noen andre gjør det og tenker at dette er ikke mitt ansvar.

Publikumseffekt: Frykten for å gjøre noe feil foran andre, og andres oppfatning av en selv om man griper inn.

Sosial innflytelse: De andre tilskuerne blir modeller for adferd: Er de andre passive, oppfattes situasjon som mindre farlig. Siden de gjør akkurat det samme, det vil si ingenting, konkluderer man med at den manglende inngripenen betyr at det ikke er nødvendig å hjelpe.

I situasjonen med Yale-Tax var det riktignok ikke en hel gruppe som på en og samme tid var vitner til at han døde, men det var en rekke forbipasserende over en lengre tidsperiode.

Det er likevel nærliggende å tro at hver og en av dem antok at nestemann ville ta ansvar. Eller at de tenkte at siden ingen andre hadde grepet inn, så måtte det bety at situasjonen ikke var så alvorlig som det så ut til.

Kanskje noe å tenke på neste gang man ser noen som er i nød.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus