- Alt er improvisert og annerledes

«Metal Machine Music»

OSLO/KØBENHAVN (ABC Nyheter): Når Lou Reed spiller konsert i Oslo mandag og Bergen tirsdag med sin Metal Machine Trio (MM3) så handler det om improvisasjoner inspirert av 1975-utgivelsen «Metal Machine Music». Et av rockens dristigste, mest banebrytende, men også mest utskjelte album vekkes til live.

Lou Reed forteller ABC Nyheter at det var på tide han vekket sin «gamle venn».

Alt er improvisert

Lou Reed ble ikke akkurat møtt av horder med positive fans da han først dukket opp med prosjektet MM3 for 35 år siden. Han skrev selv i albumets linernotes at dette var «starten på heavy metal».

«Metal Machine Music» hadde ingen melodier, ingen vokal og ingen rytme i et støyende landskap der Lou Reed kjørte feedback fra sin gitar i massive loops som ble lagt på, lag for lag. Det banebrytende lydbildet ble av mange betegnet som ren støy, og fikk det til å renne over for mange.

Kritikerne slipte knivene så det nesten ikke var stål igjen i bladene, noen fans gikk tilbake til platebutikken med dobbeltalbumet i den tro at det var en feil i pressingen, og selv om albumet faktisk raskt solgte i 100 000, så er det i dag det eneste albumet med Lou Reed det er vanskelig å finne i originalutgave for vinylsamlere.

- Vi kommer til Oslo med den samme gale og gitardrevne ideen som jeg hadde den gang. Ingen stødig rytme å lene seg til, ingen rene toner. Jeg forsøker å ta deg med til et sted musikalsk der alt er improvisert og annerledes, forklarer Lou Reed på telefonen fra København. Akkurat like slepen i tonefallet som du kjenner ham fra plate og sceneopptredener.

Husker ingenting

Lou Reed er klar for litt improvisert støy når han lander i Norgen mandag og tirsdag. Foto: Tamara Rafkin

Når Lou Reed nå relanserer «Metal Machine Music»-albumet, og er på europaturné sammen med tyskeren Ulrich Krieger (sax/prosessering) og landsmannenfra New York (komprimering/prosessering) som Metal Machine Trio, regner han nok med større aksept av et eksperiment som i dag regnes som banebrytende for utviklingen av den industrielle rocken og ambient.

- «Metal Machine Music» er en venn jeg alltid har visst har vært der, og som jeg alltid har likt. Men vi spiller ingen av de fire stykkene som var på originalalbumet når vi entrer scenen i Oslo og Bergen («Metal Machine Music» var opprinnelig et dobbeltalbum med et stykke på rundt 16 minutter på hver side – innspilt i quadrofoni).

- Musikken vi spiller lager vi der og da. Det er improvisasjonene som gjør dette så spesielt, liksom albumet var det, forklarer han.

Når du snakker med Lou Reed ,så er det ikke som å trykke på startknappen og ta imot flommen av ord slik mange andre artister gjør. Motviljen hans mot å snakke med journalister er vel dokumentert, men når han nå får sjansen til å snakke om noe annet enn den musikken de fleste kjenner ham for, så er han åpenbart på gli. Husker han noe om hvordan han tenkte eller hva som inspirerte han til å lage «Metal Machine Music» tilbake i 1975?

- Nei, ingenting. Helt ærlig så vet jeg ikke hva som fikk meg til å lage den plata, men jeg liker mye forskjellig slags musikk. Streit R’n’B, streit kommersiell rock og støyete greier, prøver han seg.

Samtidig sier han mellom linjene at han hater å sette musikk i båser. At musikk for han er noe helt annet enn noen merkelapper.

- Skjønte du den gang i 1975 at dette var et banebrytende album?

- Nei, jeg gjorde ikke det. Men på samme tid som jeg slapp «Metal Machine Music», så slapp Brian Eno «Music For Airports». To eksempler som selv om de ikke er like musikalske ideer hadde noe av det samme utgangspunktet. Det var rart å høre andre jobbe med disse ideene på samme tid, forteller Reed.

Elsker vinyl

Ulrich Krieger spiller sammen med Reed i MM3. Foto: Amy-Beth McNeely

Nå gikk det riktignok to-tre år mellom disse utgivelsene; «Music For Airports» kom i 1978, men det er tydelig at Lou Reed følte at de på en måte var soulmates.

- Du fikk lite kred for albumet da du slapp det i 1975. Har musikere som har tatt musikken innen industriell støyrock og ambient videre kontaktet deg gjennom årene og gitt deg kommentarer og feedback på hva «Metal Machine Music» har betydd for sjangerne?

- Nei, veldig få. Men alle sa at «dette var den ene kilden det kom fra», svarer Lou Reed med en liten syrlig klang i stemmen.

For ikke bare ble han slaktet av kritikerne da albumet kom, hans egne kolleger har også vært tilbakeholdne.

Improvisert musikk skapt av elektroniske virkemidler, gitarens feedback gjennom legenden Lou Reeds hender, behandling av lyd gjennom prosessering og komprimering, og tenorsaksofonen til den tyske komponisten og improviserte rockmusikeren Ulrich Krieger, er hva Norge har i vente. Og dette er den ene sjansen. Du ser neppe denne oppsetningen eller denne ideen igjen på norsk jord. Men Lou Reed har i det minste sørget for at det opprinnelige «Metal Machine Music»-albumet fra 1975 nå får den behandlingen det fortjener. Der særlig vinylutgaven er verdt å sjekke ut.

Det gjør også Sarth Calhoun. Foto: Amy-Beth McNeely

- Vi har beholdt det originale lydbildet (quad) på DVD-utgaven for hjemmekino-anleggene, og på Blu-ray-utgaven kan du høre 96K-utgaven som var den jeg hørte på da jeg overvåket remasteringen av «Metal Machine Music». Men på vinylutgaven har vi tatt lyden fra de bakre høyttalerne i quad-systemet og løftet den frem i senter mellom de fremre høyttalerne i stereoanleggets lydbilde. Så lyden på vinylutgaven (som foreløpig bare kan bestilles fra Lou Reeds hjemmeside) er spesiell, kommer det lidenskapelig fra Lou Reed. Som åpenbart fremdeles er begeistret for det klassiske musikkmediet på vinyl.

- Da jeg overvåket prosessen, kunne jeg direkte sammenligne lyden mellom DVD, CD og vinyl. Vinyl er rett og slett utrolig, og det er ingen tvil om at det er en forskjell her. Noen liker kanskje klarheten i lyden fra DVD best, men varmen og kraften i lydopplevelsen kommer spesielt godt frem på vinyl. Så mye kan jeg si, understreker den nå 68 år gamle legenden fra Brooklyn, New York.

Eget radioprogram

Lou Reed fremhever at musikk låter aller best på vinyl. Foto: (c) Lou Reed for Animal Lab, Inc-Tooth

Vi skjønner at den tilmålte tiden ABC Nyheter har fått utdelt snart er omme. At Lou Reed snart har gitt fra seg de kommentarene han er villig til å gi før han skal på scenen i København og reise til Oslo etterpå. Men vi får til slutt vite at Reed ikke bare er opptatt av sin egen musikk. Hver eneste uke sender han et to timer langt radioprogram i rockens tegn over eteren hjemme i USA. Du må abonnere for å få det, og Lou Reed elsker å presentere andres musikk på dette viset.

- Det er et utrolig program som vi håper å få sendt ut i Europa etter hvert, forteller han entusiastisk.

- Har du oppdaget noen favoritt, band eller artister, som du vil at vi skal høre på?

- Ja, jeg er veldig begeistret for et band som kaller seg The Heavy (som utrolig nok også dukker opp på Bergenfest, samme festival som Reed selv spiller på. The Heavy spille på USF Verftet sent lørdag kveld, red.anm.). Jeg vet ingenting om dem bortsett fra at de er fra England. Sammen med artister som den kanadiske indierocksangeren Emily Haines og det amerikanske indierockbandet Gossip gjør de jobben min som radioprater interessant, avslutter Lou Reed. Åpenbart opplagt foran konsertene i Oslo og Bergen.

Over til kollegaene

Opplagte er også hans to kolleger i Metal Machine Trio. Ulrich Krieger er med sine 48 år en del yngre enn 68 år gamle Lou Reed. Han ble kjent med Lou da han skrev skriptet for en kammerorkesterfremføring av «Metal Machine Music» i 2002. Fremføringen fant sted på en festival i Berlin, og Lou stilte da opp med sin gitar sammen med ti musikere i et utvalg av klassiske instrumenter.

- Lou Reeds album fra 1975 og det vi gjør sammen nå, er to ganske forskjellige ting. Vi improviserer helt fritt her og nå, og vet aldri hva som skjer. Noe er støyete rock, andre partier tegner seg mer melodiøst og i retning ambient musikk. Vi liker å overraske hverandre underveis, forteller Ulrich Krieger som har vært bosatt i Los Angeles de siste tre årene.

Konsertene blir tatt opp og blir muligens en plateutgivelse til slutt.

- Det låter nok mye bredere enn på Lou Reeds originale album fra 1975. Det er melodier her. Det var det ikke på originalalbumet og utgjør en viktig forskjell. Originalalbumet hadde bare en idé, mens vi går i mange retninger og besøker mange forskjellige steder hver eneste kveld, lover Ulrich.

Sarth Calhoun som er sistemann i trioen, har spilt med Lou Reed i noen år allerede og gitt ut en meditasjonsmusikk-DVD sammen med Lou Reed. Dette er hans første besøk til Norge. Han mener trioen har klart å lage et sound som er deres eget. Noe som er unikt.

- Vi prøver å gjøre noe nytt og spennende. Jeg tror ikke du vil høre dette andre steder, sier han etter at trioen har gjort tre show i Los Angeles for halvannet år siden, to i New York noe senere og nå er på en liten europaturné der lille Norge er tilgodesett. Han forteller at det er spesielt gunstig å spille flere konserter på rad som de gjør nå.

Viktig med god avslutning

- Vi har en tendens til å plukke opp tråden fra kvelden i forveien når vi spiller på denne europaturneen. Det gjør det ekstra gøy og spennende, og utvikler den spesielle musikken vi utøver, mener han. Og tror at med en god avslutning på konserten i København så kan publikum i Oslo bare glede seg. For da nøster de videre.

Som svært få andre artister på øverste hylle i musikkbransjen tør å tenke, kan man nok tilføye. For mange mente «Metal Machine Music» i 1975 var et selvmord karrieremessig, eller håpet det bare var et album Lou Reed ga ut for å oppfylle en platekontrakt han ville ut av. Nå som «Metal Machine Music» anno 2010 ruller inn i Norges to største byer, i en ganske så videreutviklet utgave, så kan det hende kritikerne og publikum stiller seg helt annerledes.

Lou Reed’s Metal Machine Trio dukker opp med sitt «A Night of Deep Noise. No Voice. No song.»-konsept på Rockefeller i Oslo mandag 26. april, og de spiller også på Ole Bull Scene under Bergenfest i Bergen påfølgende kveld, tirsdag 27. april.