Sa nei til «psykebil»

(ABC Nyheter): I 2006 kom et forslag fra Frp om å opprette lovpålagt psykiatrisk ambulansetjeneste i samtlige regionale helseforetak.

- Senest for tre uker siden tok jeg igjen saken opp på Stortingets talerstol. I kjølvannet av en slik alvorlig hendelse syntes jeg både det er leit og alvorlig at vi ikke har en bedre ordning, sier Vigdis Giltun (Frp) til ABC Nyheter.

Giltun har i flere år vært aktiv i arbeidet med å starte opp en nasjonal psykiatrisk spesialambulanse. Hun var også en av dem som foreslo tjenesten i 2006.

Les: - Norge kan lære av Bergen

- Ambulansetjenesten er en langt bedre og tryggere løsning både for pasientene og for de som skal hente dem, sier Giltun.

Uverdig behandling

Onsdag ble polititjenestemannen Olav Kildal (58) knivstukket og drept av en psykisk syk 62-åring. Drapet i Mo i Rana skjedde under et såkalt rutineoppdrag: Hente en psykisk syk pasient, og kjøre han videre til innleggelse på Nordlandssykehusets avdeling for psykiatri. Der stod et team klart og ventet på han.

Les: Hit skulle drapsmannen

Ønsker spesialambulanse for henting av psykisk syke: Vigdis Giltun (Frp) Foto: Stortinget

Giltun sier det nå vil være naturlig å gjenoppta saken.

- Jeg vil ta initiativ til at saken blir tatt opp igjen og behandlet på nytt i Helsekomiteen. Så får vi se om den nye helseministeren er mer interessert enn det Hanssen og Brustad var.

Hun mener forskjellene mellom psykisk og fysisk syk burde være ikke-eksisterende.

- Det er ikke enkelttilfeller dette dreier seg om, men flere tusen oppdrag hvert år. De som er psykisk syke må bli ivaretatt på en bedre og mer verdig måte. Det er veldig strenge regler for hvordan en «vanlig» ambulanse skal være, i forhold til opplæring av personell og medisinsk utstyr.

- Politiet burde for eksempel vært i sivil når de henter pasienter. Uniformen kan virke stigmatiserende for både pasienten og pårørende, mener Giltun.

Ble nedstemt i 2006

Forslaget til blant andre Giltun i 2006 ble behandlet i Helse- og omsorgskomiteen samme år, og nedstemt.

I besluttningsvedtaket het det:

Stortinget har med stemmene til Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vedtatt at et forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan Arild Ellingsen om å opprette psykiatrisk ambulansetjeneste i samtlige regionale helseforetak etter modell fra Helse Bergen vedlegges protokollen. Flertallet mener det er viktig at de enkelte helseforetakene har frihet til å organisere tilbudet i samsvar med lokale forhold.

- Må minske risikoen

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lisbeth Normann sier det er beklagelig at forslaget i 2006 ikke ble fulgt opp.

- Vi mener det er beklagelig. Psykiatrisk ambulansetjeneste bør bli opprettet i samtlige helseforetak, sier Normann.

- Tror du det som skjedde kunne vært unngått dersom man hadde en slik tjeneste?

- Man ville ha minsket risikoen for slike hendelser. Politiet har ikke den nødvendige kompetansen til å håndtere alvorlig psykisk syke pasienter. Det er helsepersonell som har kompetanse til å håndtere disse situasjonene korrekt, og til å foreta de nødvendige vurderingene. Og det er helsevesenet som har ansvaret for å følge opp psykiatriske pasienter. Det vil alltids være en fare for at slike ting kan skje, men det er som sagt viktig å minske risikoen, sier Normann til ABC Nyheter.

- Tjenesten basert på ildsjeler

Hun mener samarbeidet med politiet må være mer forutsigbart.

- Det kreves helsefaglig kompetanse for å takle slike pasienter. Ikke bare innen psykisk sykepleie, men også i forhold til utagerende og voldelige pasienter. Samarbeidet med politiet må være mer sikkert og forutsigbart, og ikke bare utløses ved tilfeldigheter.

- Det er ingen forbrytelse å ha en alvorlig psykisk sykdom, og en politibil kan virke stigmatiserende. Ambulansebilen er sivil, og den er utstyrt med moderne hjelpemidler, sier Normann.

- Det er typisk i Norge at slike tjenester blir basert på ildsjeler, og ikke på et nasjonalt system.

Beholder uniformen på

Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets fellesforbund er langt på vei enig med Normann. Han ønsker ikke å legge uniformen vekk når de skal ut på denne type oppdrag:

- Politiuniformen fungerer både som beskyttelse og arbeidsantrekk. Men politiuniformen kan nok ha ulik effekt fra situasjon til situasjon. Noen ganger kan den virke roende, andre ganger beskyttende, sier Johannessen til VG Nett.

- Politiet i Norge er godt utdannet og har kompetanse til å hanskes med mennesker i alle situasjoner. Men det er klart at kompetansen alltid kan bli bedre, sier han videre.

Gunstig for pasienten

Helse Bergen var de første i landet som tok i bruk tjenesten. Stavanger innførte tilbudet i år, og nå kan spesialambulansen bli en realitet i Trondheim:

Politimester ved Sør-Trøndelag politidistrikt, Nils Kristian Moe, ser lyst på saken.

– Jeg ser to helt klare fordeler ved dette. For det første kan pasientene bli bedre ivaretatt. For det andre vil vi få frigjort store ressurser til å gjøre mer politirelatert arbeid, sier Moe til adressa.no.

Jobber annerledes

I løpet av fem år har psykiatrisk ambulanse i Bergen utført hele 5215 oppdrag. Hittil har spesialambulansen kun vært i drift i ukedagene, men fra 24. mai utvider de tjenesten til også å gjelde i helgene.

Tjenesten har vært gunstig for pasientene som blir hentet av helsepersonell i stedet for politi.

- Den har fungert bra fordi vi har med oss et erfarent, godt utdannet og kompetent personale. Vi går inn med litt andre holdninger og måten vi møter pasienten på, sier seksjonsleder for den psykiatriske ambulansetjenesten i Bergen, Jarle Johannessen, til ABC Nyheter.

Å bruke politiet til å hente en syk pasient er ikke alltid en god løsning, mener han.

- Det er tragisk når slike ting skjer. Men vi jobber litt på forskjellige måter, i arbeidet med å skape kontakt og tillitsforhold.

Lovpålagt

Like etter forslaget i 2006 ble det utgitt et rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet om helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke.

Formålet med rundskrivet var å klargjøre ansvars- og oppgavefordeling for samarbeid mellom helsetjenesten og politiet i forhold til psykisk syke.

I rundskrivet, som er signert Ingelin Killengreen i Politidirektoratet og Bjørn-Inge Larsen, Direktør Sosial- og helsedirektoratet, heter det:

Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer i forhold til psykisk syke mennesker.

Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet anbefaler at det etableres lokale samarbeidsrutiner mellom helsetjeneste og politi, eller at eksisterende samarbeid styrkes, slik at innholdet i dette rundskrivet ivaretas.

Under punkt 4 i rundskrivet står politiets bistandsplikt i forbindelse med tvungent psykisk helsevern beskrevet slik:

Det er helsetjenesten som har hovedansvaret for personer under tvungent psykisk helsevern. I visse situasjoner har imidlertid politiet en plikt til å yte bistand. Det følger av politil. § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane. Slik plikt omfatter følgende situasjoner:

• tvungen legeundersøkelse
• bringe en person til observasjon eller tvungent psykisk helsevern
• tilbakehenting til tvungent døgnopphold i institusjon
• tvangsmessig avhenting til behandling ved tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold

(Kilde: Justisdepartementet)