EUs datalagringsdirektivFnyser av Storbergets datalagrings-svar

(ABC Nyheter): Mens partiet Høyre vakler i striden om Norge skal innføre EUs omstridte datalagringsdirektiv, utfordrer Dagfinn Høybråten justisminister Knut Storberget:

- Deler statsråden PST-sjefens syn om at Norge vil bli en fristat for terrorisme dersom vi ikke godtar EUs datalagringsdirektiv?

Det er innholdet i et spørsmål KrF-leder og stortingsrepresentant Høybråten sendte til justisministeren etter at lederen for politiets hemmelige tjenester, PST, rykket ut i Aftenposten:

- Norge blir mer utsatt for terrorisme hvis vi ikke innfører datalangringsdirektivet, hevdet PST-sjef Janne Kristiansen der.

- Råbom i debatten

Nå har Høybråten fått et svar fra Knut Storberget, som får Høybråten til å heve øyenbrynet.

- Det overrasker ikke at statsråden forsvarer direktivet, Høybråten til ABC Nyheter.

- Men han begår jo en bommert som de fleste forsvarere av direktivet gjør:

- Å forutsette at alternativet til ikke å innføre datalagringsdirektivet, er ikke å ha noen form for regelverk for å lagre datatrafikk i det hele tatt.

«Man kan heller ikke se bort fra at kriminelle miljøer vil kjenne til hvilke land som ikke lagrer trafikkdata, og det er derfor en nærliggende fare for at disse vil innrette sin virksomhet til stater som ikke har implementert datalagringsdirektivet.», skriver Storberget nemlig i sitt svar.

Les spørsmål og svar her.

Vil lage egne regler

- Hvis Norge sier nei til det omfattende og omstridte regelverket som EU vil pålegge oss, så er ikke alternativet et lovtomt rom. Da blir det vårt eget nasjonale valg i hvor stor grad vi vil ha den type lagring, kommenterer Høybråten.

- Både Storberget og PST-sjefen begår den feilen å ha som en gitt forutsetning at et nei, er et nei til ethvert norsk regelverk som ivaretar samme hensyn, sier Høybråten og slår fast:

- Et norsk regelverk må selvfølgelig utformes med hensyn til hva andre land gjør. Men det trenger ikke å være så omfattende som det EUs gjør.

Hva blir forskjellen?

- Hvis egne norske regler skal ivareta samme behov for å bekjempe kriminalitet og terrorisme, hvorfor ikke godta direktivet?

- Det går for langt. Det tar for mye frihet fra å bli registrert og overvåket, enn det som må være grunnlaget for ethvert rettssamfunn. Det tar for mye av personvernet.

- Hva i direktivet er det konkret du vil ha vekk i et norsk regelverk?

- Vi har ikke utformet et nasjonalt regelverk på egen kjøl. Men omfanget av lagring og langringstid er det vi har reagert sterkest på, svarer Dagfinn Høybråten.