Sendte aviser hvor Quick kobles til Therese-saken:VG-notisen som utløste Quicks draps-fantasi

Nederst til høyre er notisen som skal ha fått Thomas Quick til å begynne å snakke om Therese-saken. Faksimile: VG 7. juli 1995

(ABC Nyheter): En liten notis i VG kan ha utløst Thomas Quicks tilståelse om drapet på 9-årige Therese Johannessen fra bydelen Fjell utenfor Drammen i 1988. Det mener den dømte mannens nye advokat.

Quicks tilståelse ble uansett slutten på det som var norgeshistoriens mest omfattende jakt på en drapsmann.

Men nå kan saken komme opp igjen. Advokaten til offerets mor er blant dem som mener at den virkelige drapsmannen fortsatt er på fri fot.

Les også: Håper Quick frikjennes

I en 80 sider lang begjæring om gjenopptagelse av Therese-saken trekker advokatene til den dømte mannen - som nå heter Sture Bergwall - fram historien om VGs rolle.

- Den notisen var første gang han hørte om Therese, sier Bergwalls nye advokat, Thomas Olsson, til ABC Nyheter.

- Dette var publisert materiale, så jeg hadde vel ingen problemer med å sende Quick de tre avisene, sier VGs daværende krimreporter, Svein Arne Haavik.

Men i den opprinnelige dommen fra Hedemora tingrett konkluderer en med at sjansene for at Bergwall kan ha fått opplysninger om Therese-saken fra media som «null».

Et halvt år etter at Quick leste om saken i den tilsendte avisen dukker den opp i avhør.

Språklig feil

I notisen (se nederst) nevnes ikke Thereses klær eller utseende, og dette klarer da heller ikke Quick å beskrive korrekt.

Men bruken av ordet «bydel» gir også sterke antydninger av at Quicks fantasi kan ha spilt en rolle. Ordet gir ulike assosiasjoner på norsk og svensk, og det forklarer hvorfor Bergwall først beskriver drabantbyen Fjell som en klynge med lave eneboliger.

På svensk betyr «by» et veldig lite tettsted, og det er en beskrivelse som vanskelig kan knyttes til høyblokkene i Drammens utkant.

- I det første forhøret beskriver han Fjell som et hundretalls eldre eneboliger. Men det kan man vel ikke kalle Fjell, mener advokat Olsson som jobber på frivillig basis med Bergwalls ulike tilståelser i åtte drapssaker.

- Når han leser «bydel» så tenker han «by» i svenske termer - og det er altså om lag hundre hus.

Advokat Olsson vil likevel ikke legge ansvaret for at annen etterforskning legges til side i Therese-saken, på VGs opptreden.

- Men hadde ikke de avisene blitt sendt så hadde ikke han tilstått på det tidspunktet. Men han kunne jo sikkert ha fått greie på det på en annen måte og tilstått senere.

- Han sugde jo til seg slik informasjon, og når noen har vært borte i flere år - da er det jo ganske risikofritt å tilstå mordet, sier Olsson. Han referer til et annet tilfelle hvor Quick tilsto et mord i Örnsköldsvik hvor han skulle tatt med seg liket til Falun, men så fant man senere liket i havnebassenget.

Olsson påpeker at Quick i begynnelsen tar feil på alle punkter i Therese-saken.

Beskrivelsene hans av Therese, hennes utseende og klær den aktuelle dagen, omtalen av det antatte gjerningssted og erindringene om været stemmer ikke. Men når den svenske etterforskningslederen gir ham henvisninger, endres forklaringene, mener advokaten.

Heller ikke advokaten til offerets mor, Fridtjof Feydt, vil kritisere VG. Han mener avisens opptreden er innenfor rammene.

- Politiet må sikre bevisene

- Vi dekker denne typen oppsiktsvekkende historier så godt og grundig som vi kan. Det er politiets oppgave å sikre bevisene, sier VGs journalist.

Han er ikke imponert over den svenske etterforskningen mot den mistenkte Thomas Quick i 1996.

- I Norge har vi jo brev- og besøksforbud nettopp for å sikre at mistenkte ikke får lese om seg selv. At svenskene begår den blemme å la Thomas Quick få sitte som en medie-edderkopp på en lukket anstalt, det kan ikke vi forholde oss til. For meg som journalist på den tiden, var det helt uforståelig at en som var mistenkt for en rekke drap ikke satt i varetekt. Han hadde jo fri tilgang til pressen, aviser, tv og journalister, sier Svein Arne Haavik.

Han tar forbehold om at dette ligger langt tilbake i tid og at han kan erindre feil, men han avviser likevel ikke at han kan ha sendt Quick avisene hvor Thereses-koblingen nevnes for første gang.

- Jeg var den norske journalisten som først hadde kontakt med ham. Quick satt da på lukket psykiatrisk avdeling, men det var bare å ringe ham. Så vidt jeg husker ba han da om å få se hva jeg tidligere hadde skrevet om ham. Dette var publisert materiale, så jeg hadde vel ingen problemer med å sende Quick de tre avisene.

- Hva som er sant og usant rundt Thomas Quick har vært en helt umulig øvelse. Bevisene mot ham var helt håpløse og rettssaken var en farse. Men å svare på om han er skyldig eller uskyldig, det er det helt umulig for meg å svare på.

Her er hele teksten i VGs notis 7. juli 1995 som Quick leser noen uker senere:

«Massemorderen Thomas Quick og hans bevegelser er nøye sjekket ved flere tilfeller av Therese-etterforskerne ved Drammen politikammer.

Therese Johannessen (9) forsvant fra bydelen Fjell i Drammen 3. juli 1988. Forsvinningen ga startskuddet til historiens mest omfattende menneskejakt i Norge.

Det er i dette tidsrommet Quick har fortalt at han begikk drap i Norge. Hittil har etterforskerne ved Drammen politikammer ikke funnet noe som knytter den svenske massemorderen til Thereses forsvinning.

Vi har ikke funnet at mannen har relevans så langt, sier kriminalsjef Dagfinn Karlsen ved Drammen politikammer.»