Erstatning til barnehjemsbarn- Endelig!

Normal   0   21         false   false   false                             MicrosoftInternetExplorer4   <![endif]-->     <![endif]-->     /* Style Definitions */  table.MsoNormalTable 	{mso-style-name:"Vanlig tabell"; 	mso-tstyle-rowband-size:0; 	mso-tstyle-colband-size:0; 	mso-style-noshow:yes; 	mso-style-parent:""; 	mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; 	mso-para-margin:0cm; 	mso-para-margin-bottom:.0001pt; 	mso-pagination:widow-orphan; 	font-size:10.0pt; 	font-family:"Times New Roman"; 	mso-ansi-language:#0400; 	mso-fareast-language:#0400; 	mso-bidi-language:#0400;}  <![endif]-->  Yngve Brox Guldbjørnsen har opplevd redsler de fleste av oss er skånet for. Nå ser det ut til at han kan få erstatning for de overgrep han opplevde på Korsfjorden barnehjem i Alta. Foto: privat.
Yngve Brox Guldbjørnsen har opplevd redsler de fleste av oss er skånet for. Nå ser det ut til at han kan få erstatning for de overgrep han opplevde på Korsfjorden barnehjem i Alta. Foto: privat.  
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pFlere års kamp kan være over for Yngve Brox Guldbjørnsen etter at Alta kommune i går kom på glid når det gjelder erstatning til barnehjemsbarn.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I går sa et enstemmig formannskap i Alta ja til å bli med på samtaler om en felles erstatningsordning til barnehjemsbarn fra kommunene i Finnmark.

Les også: Nekter å gi erstatning.

- Endelig!

For 55-årige Yngve Brox Guldbjørnsen er vedtaket en lettelse. Siden 2001 har han vært talsperson for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark fylke. Han tilbrakte i 1963 til 1964 ett år ved Korsfjorden barnehjem i Alta. Det er et opphold han slett ikke har gode minner fra.

- Det var et mareritt og et rent helvete. Det kan hende det var noen bra dager der, men jeg husker dem ikke. Jeg husker bare redsler og et terrorregime. Jeg ble utsatt for vanvittig mishandling, og jeg klarer nesten ikke beskrive hva som ble gjort, sier en tydelig beveget Guldbjørnsen.

- Hva føler du i forhold til at Alta kommune nå er i bevegelse?

- Endelig! Det har vært en lang og hard kamp. Alta har stått steilt på at de ikke har erstatningsplikt overfor barnehjemsbarn, og når de nå har snudd, så tror jeg det kan bli lettere å få med andre kommuner også, sier Guldbjørnsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil dele regningen

25. september la et granskingsutvalg frem en rapport for Fylkesmannen i Finnmark. Konklusjonen er at barnehjemsbarn har vært utsatt for omfattende seksuelle og emosjonelle overgrep i perioden mellom 1954 og 1992 ved samtlige fem barnehjem i hele fylket.

To av barnehjemmene befant seg i Alta kommune; Betania/Furuly barnehjem og Korsfjorden barnehjem. Formannskapet har siden 2001 stått hardt på at kommunen ikke har erstatningsansvar overfor barnehjemsbarna.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ordfører Geir Ove Bakken (Ap) avviser overfor ABC Nyheter at formannskapet har endret standpunkt.

- Vi har sagt at vi er villig til å gå i samtaler med de andre kommunene om en felles erstatningsordning. Forutsetningen for vårt vedtak er at staten er med på å dele regningen.

- Men staten er da allerede inne gjennom Statens billighetserstatning?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi vil ikke ta regningen alene, og vi forlanger at kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen, staten og de private institusjonene skal dele regningen.

Riktig steg

Arnt Ivar Pedersen (H) er glad for at kommunen nå er på glid og han håper at man «får en verdig avslutning på saken, og at vi tar det moralske ansvaret for det som har skjedd.»

- Jeg tror det kan bli veldig vanskelig å si nei til erstatning når man først er i samtaler. Dette er definitivt et viktig steg i riktig retning.

Han får støtte av Trine Nooth fra Venstre. Hun er glad for det som skjer, og hun understreker at historien om barnehjemsbarna må frem i lyset.

- Det holder ikke med en muntlig unnskyldning, som ordføreren har gitt tidligere. Vi har plikt til å gjøre opp for oss på en redelig måte, og vi må behandle dem det gjelder med respekt og anstendig oppførsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Et himla liv

For Guldbjørnsens del startet en årelang kamp etter at han satte seg ned og skrev en epost til Frikirken, hvor han fortalte om sine opplevelser. Det var Frikirken som drev barnehjemmet. Kirken trykket eposten fra Guldbjørnsen i Budbæreren, som er avisen deres.

- Det ble snappet opp, og det ble et himla liv. Det har vært tøft, og jeg vet ikke om jeg ville gjort det igjen. Det tøffeste med kampen er at jeg har måttet rippe opp i det hele tiden. Etter hvert har jeg fått et bra liv, men jeg hadde ikke klart det uten støtte fra familien.

- Det som skjer i Alta er et signal til de som ikke har villet eller turt stå frem med sine historier om at løpet ikke er kjørt for dem.

Han tror at det fremover vil bli lettere å få med andre kommuner, siden Alta har vært «en av de vanskeligste.»