Tviler på Jens’ klimamål

Statsminister Jens Stoltenberg har flere ganger framhevet regjeringens mål om å overoppfylle Kyoto-protokollen. Nå sår Riksrevisjonen sterk tvil om det er mulig. (Arkivfoto: Scanpix)
Statsminister Jens Stoltenberg har flere ganger framhevet regjeringens mål om å overoppfylle Kyoto-protokollen. Nå sår Riksrevisjonen sterk tvil om det er mulig. (Arkivfoto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Riksrevisjonen tviler på regjeringens mål om å overoppfylle Kyoto-protokollen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Det kommer fram i en rapport som Riksrevisjonen offentliggjorde tirsdag om regjeringens oppfølging av klimapolitikken.

Statsminister Jens Stoltenberg har flere ganger framhevet regjeringens mål om å overoppfylle Kyoto-protokollen. Nå sår Riksrevisjonen sterk tvil om det er mulig.

«Undersøkelsen viser at det er usikkerhet knyttet til målet i klimaforliket i Stortinget om å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 prosentpoeng innen 2012», heter det i rapporten.

Les hele rapporten her.

Utlandet redder ikke klimamål

Rapporten konkluderer med at Norge vil klare å oppfylle sin del av klimaavtalen, men at regjeringens mål kan være overambisiøse.

Det har lenge vært klart at regjeringen ønsker å nå sine klimautslipp gjennom kjøp av kvoter i utlandet, og ikke ta alle utslippskutt i Norge. Begrunnelsen har vært at å «sponse» utslippskutt i utlandet er billigere enn å redusere utslipp hjemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men nå konkluderer Riksrevisjonen med at regjeringens klimamål er usikre, uavhengig av klimahandel i utlandet.

Norge støtter flere prosjekter gjennom CDM-mekanismen (Clean development mechanism). Blant disse er flere vindkraftprosjekter i Kina og prosjekter i Tanzania, Chile og Sør-Afrika.

En forutsetning for godkjenning av CDM-prosjekter, er at klimareduksjonen kommer i tillegg til andre utslippsreduksjoner i landet. Det vil si at reduksjonen ikke ville ha funnet sted dersom et CDM-prosjekt ikke var etablert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Riksrevisjonen peker på at det ikke er etablert sikre mekanismer for å måle effekten.

Mangler 15 millioner kvoter.

«Norge har kommet sent i gang med statlige kvotekjøp, hatt begrenset erfaring, og det vil i lang tid være usikkerhet om i hvilken grad prosjekter det er inngått kontrakter med vil levere forventet kvotemengde», heter det i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal Norge klare å overoppfylle Kyotoprotokollen, må regjeringen kjøpe 26 millioner kvoter. Men i slutten av 2009 var det bare inngått kontrakter for levering av ni millioner for perioden 2008-2012. Dette er i tillegg kontrakter med prosjekter som er i en tidlig fase, skriver Riksrevisjonen.

«Inngåtte kontrakter om kvotekjøp er derfor betydelig lavere enn kvotebehovet for å nå målet om å overoppfylle protokollen, og det er usikkert når kvotene vil bli levert», heter det i rapporten.

Miljøbevegelsen har lenge krevd at regjeringen forplikter seg til å ta en større del av utslippene hjemme.

- Når Riksrevisjonen stiller spørsmål ved effekten av norske kvotekjøp, må konsekvensen bety at større kutt tas i Norge, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken i en pressemelding.

- Regjeringen somler

Line Henriette Hjemdal sitter i energi- og miljøkomiteen for KrF. Hun mener Riksrevisjonens rapport viser at regjeringen har ventet altfor lenge med å sette iverk tiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Regjeringen har somlet. De har ikke brukt makta si til å sette i gang klimatiltak. De har laget utredninger, men ikke pekt på virkemidler. Stor splittelse i regjeringen har ført til at de har stått litt stille i klimapolitikken.

- Riksrevisjonens rapport forteller at vi er sent ute, og vi har ikke en dag å miste, sier Hjemdal til ABC Nyheter.

- Krf var med på klimaforliket. Var Storting og regjering overambisiøse i sine klimamål?

- Vi var villig til å peke ut virkemidler i 2007 og 2008. Men dette ville ikke rejgering. Vi sa at klimaforliket er kun første steg, sier Hjemdal.