Han kommer fra feil sted

Beløpene varier kraftig: I Hamar har tidligere barnevernsbarn fått gjennomsnittlig 73.000 kroner, mens i Trondheim er det utbetalt gjennomsnittlig i overkant av 635.000 kroner. Illustrasjon: ABC Nyheter, kart: Google Maps.
Beløpene varier kraftig: I Hamar har tidligere barnevernsbarn fått gjennomsnittlig 73.000 kroner, mens i Trondheim er det utbetalt gjennomsnittlig i overkant av 635.000 kroner. Illustrasjon: ABC Nyheter, kart: Google Maps.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor barnehjemsbarn kommer fra, er helt avgjørende for om de får erstatning for overgrep i det hele tatt. Frans Pettersen har ikke fått fem øre fra kommunen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): - Vi har sett enkelteksempler hvor søsken har blitt plassert på samme barnehjem fra hver sin kommune. Men fordi de har blitt plassert hva hver sin kommune, har de fått ulik behandling og oppreisning. Jeg forstår at mennesker opplever det som veldig urettferdig. Og jeg tror at her må kommunene gå inn og se på hvordan man kan tilpasse ordningene på en god måte.

Dette sier administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, til ABC Nyheter.

Ved utgangen av 2009 hadde bare 124 kommuner etablert kommunale oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn. Halvparten av Norges befolkning bor i kommuner hvor det ikke finnes muligheter for kommunale oppreisninger i det hele tatt.

Og blant de kommunene som har slike ordninger, finnes det 30 ulike av dem. Beløpene som gis, varierer kraftig. I Hamar har tidligere barnevernsbarn fått gjennomsnittlig 73.000 kroner, mens i Trondheim er det utbetalt gjennomsnittlig i overkant av 635.000 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Disse er dårligst

- Jeg er overlatt til meg selv

Frans Pettersen er oppvokst på Eilertsens barnehjem på Eidsvoll. Han har ikke fått en krone etter å ha opplevd mishandling i en årrekke

- Eidsvoll har ingen oppreisningsordning i det hele tatt. Barnehjemmet ligger midt i Eidsvoll, og det er veldig, veldig skuffende at de ikke har noen oppreisningsordning.

- Så lenge det ikke er noen ordning, kan jeg jo ikke søke. Men jeg har visst muligheter for å saksøke. Det er noe jeg vurderer å gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er i bunn og grunn overlatt til meg selv, sier han.

Vil ikke ta aktiv rolle

Administrerende direktør i KS, Sigrun VågengAdministrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng

I dag la KS frem en rapport, der de konkluderer med at det er store variasjoner mellom kommunenes oppreisningsordninger til tidligere barnevernsbarn. Omlag 1,3 milliarder kroner er så langt utbetalt i oppreisning til tidligere barnevernsbarn, og 2637 av 3987 søkere er tilkjent oppreisning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi ønsker å bruke rapporten til å sette temaet på dagsorden. Det er en alvorlig sak, og vi ønsker at den blir satt på dagsorden både nasjonalt og i hver enkelt kommune, sier Vågen.

Det har tidligere vært etterlyst en mer aktiv og koordinerende rolle fra KS sin side, og at KS sentralt burde kommet på banen med anbefalinger til lokallagene. Bakgrunnen for dette er at oppreisningsbeløpene varierer så kraftig.

Les også: Mener KS ikke gjør jobben sin

Men Sigrun Vågeng kan ikke love at KS vil ta en mer aktiv rolle:

- Vi ønsker å bruke rapporten til å sette temaet på dagsorden. Det er en alvorlig sak, og vi ønsker at den blir satt på dagsorden både nasjonalt og i hver enkelt kommune.

- Først og fremst vil vi skaffe informasjon. Så er det en del av fylkeskontorene våre som hjelper en del av medlemmene våre i samordningssaker. Vi vil naturligvis bistå, men til syvende og sist er det de folkevalgte i kommunestyrene som må avgjøre dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er en ordning som er det politiske Norges moralske unnskyldning. Vi er en organisasjon hvor kommuner og fylkeskommuner er medlemmer. Vi ønsker å gi dem fakta sånn at de kan sette dette på dagorden i sin egen kommune.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ikke en krone i erstatning

- Kan ikke dokumentere overgrep

Generalsekretær Ola Ødegaard i stiftelsen Rettferd for taperne.Generalsekretær Ola Ødegaard i stiftelsen Rettferd for taperne.

Hvem som får erstatning avhenger ikke bare av hvor barnevernsbarna kommer fra. Noen kommuner gir oppreisning til fosterhjemsbarn, mens andre gjør det ikke. Ordningene gjelder for ulike tidsperioder, det gis ulike beløp, og kravet til dokumentasjon varierer.

- Vi har jobbet med barnehjemsbarn siden 1998. Vi prøver å dokumentere det som har hendt, men det går ikke an å dokumentere at Per eller Jon eller hvem det måtte være, har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det står jo ikke i noen rapport, sier generalsekretær Ola Ødegaard i stiftelsen Rettferd for taperne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Det jeg husker fra Morgensol er kulde

Han understreker at han er fornøyd med KS sitt initiativ, og at rapporten dokumenterer forskjellen som eksisterer i Norge når det gjelder tidligere barnehjemsbarn i de forskjellige kommunene

- Mange kommuner har ikke opprettet ordninger i det hele tatt, og og noen har sagt rett ut at de ikke vil ha sånne ordninger. Det synes jeg nærmest er en skandale, sier han.

Les også: - Grenseløst absurde forskjeller

- Vi vil si unnskyld

Rådmann i haugesund, Odd Henry DahleRådmann i haugesund, Odd Henry Dahle

Gjennom å etablere oppreisningsordninger tar kommunene moralsk ansvar og gir unnskyldning til tidligere barnevernsbarn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep mens de stod under offentlig omsorg. Det er ikke en juridisk ordning.

I Haugesund kommune har de gått for den etter hvert velkjente Stavanger-modellen. Kommuner som har adoptert denne, gir oppreisninger på opptil 725.000 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Endelig!

- Vi ønsker for det første å si unnskyld for det som skjedde. For det andre håper jeg at de ser at det blir tatt alvorlig, sier rådmann Odd Henry Dahle til ABC Nyheter.

- Oppfordringen fra min side er at man går inn for en ordning, og jeg har tro på en fellesordning. Fellesordninger kan etableres region- og fylkesvis, og jeg tror at én ordning for hele landet blir for stort, sier han.