Skolebarn begravd i jordskjelvet i Kina

– Undervisningen hadde ikke startet da jordskjelvet rammet. Noen av elevene klarte å komme seg ut av sovesalene, men de som ikke klarte det, ble begravd, forteller lærerinnen Chang, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Skolen hun jobber på, kollapset fullstendig.

Onsdag kveld var 589 personer bekreftet døde i jordskjelvet, som hadde en styrke på 6,9 og rammet den avsidesliggende provinsen Qinghai.

– Det ligger sårede overalt i gatene, og mange av dem blør fra hodeskader, forteller en lokal tjenestemann.

Kinesiske medier meldte sent onsdag at over 900 personer er hentet ut av ruinene i live.

Mangler telt

Mange mennesker er uten tak over hodet i temperaturer rundt frysepunktet i Yushu og i landsbyer enda lenger oppe i fjellene.

Innbyggere i byen Jiegu, der 85 prosent av husene raste sammen, flyktet fra byen i biler, varebiler og traktorer, mens en serie kraftige etterskjelv rystet området.

– Det største problemet nå er at vi mangler telt, medisiner og helsepersonell, sier Zhouhuaxia, en lokal talsmann, til Reuters.

Kinas president Hu Jintao har lovet ikke å spare på noe i redningsarbeidet, og har til nå satt av over 170 millioner kroner til krisehjelp.

Mer aktiv fase

Hittil i 2010 har hele sju store jordskjelv inntruffet verden over.

– Det kan hende at vi nå er inne i en mer aktiv fase med mer jordskjelvaktivitet, sier jordskjelvekspert og professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, Kuvvet Atakan, til NTB.

Men disse periodene går i naturlige sykluser, understreker han.

– Det vi også ser, er det var en klynge med de aller største jordskjelvene på 9 pluss rundt 1950- og 60-tallet. Etter det var det en stillere periode fram til 2004, sier Atakan.

Uvanlig alvorlige følger

– Vi er inne i et år med uvanlig mange jordskjelv som har fått alvorlige konsekvenser, det kan vi trygt si, sier han videre.

Ekspertene forventer per år omtrent ett jordskjelv med styrke 8 eller over, og rundt 20 jordskjelv med styrke 7 eller mer.

– Men dette varierer selvfølgelig mye avhengig av tidligere jordskjelvaktivitet og belastning på de enkelte forkastningssystemene til enhver tid, sier professor Atakan.

Han peker på at sårbarheten for jordskjelv øker som et resultat av den globale samfunnsutviklingen med stadig mer urbanisering. Dette er særlig tilfelle i mange områder som er utsatt for jordskjelv, understreker Atakan.

Nytt Chile-skjelv?

– Hvor kommer det neste store skjelvet?

– Det er mange steder der det ikke har vært skjelv på lenge, og der forkastningen er moden for et skjelv. Vi forventer blant annet at det kan komme et nytt jordskjelv i Chile, men da lenger nord i landet. Skjelvet noen uker tilbake kan være den ekstra dråpen som trengs for at det utløses, sier Atakan til NTB.

Et jordskjelv kan altså utløse nye skjelv andre steder, men ikke om avstanden er for stor.

– De sju store jordskjelvene vi har sett hittil i år, har derfor ikke noe med hverandre å gjøre, sier professor Atakan. (©NTB)