- Det var den store drømmen

Eli Ann Omdal (t.v) og Elise Stokke (t.h). Familie og venner stiller opp for Regine Stokkes bokdebut.
Eli Ann Omdal (t.v) og Elise Stokke (t.h). Familie og venner stiller opp for Regine Stokkes bokdebut.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kreftbloggeren Regine Stokke fikk ønsket sitt oppfylt i dag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Regine Stokke

Født: 6 juni 1991

Død: 3 desember 2009

Aktuell med: Regines bok - en ung jentes siste ord

Kjent som: Kreftsyk blogger. I tillegg var hun fotograf.

Favorittband: Metallica

Les bloggen til Regine her.

OSLO (ABC Nyheter): - Hvor er du? Kom tilbake, kom hjem igjen. Vi savner deg, alle savner deg, jeg savner deg. Du kommer alltid til å være storesøstera mi, uansett hva, leser Elise Stokke høyt.

Med disse ordene fikk hun i formiddag en samling blaserte journalister, inkludert undertegnede, til å strigråte.

En drøm

Den kreftrammede bloggeren Regine visste ikke selv at hennes ønske om å gi ut bok skulle gå i oppfyllelse. «Jeg har en drøm om at denne bloggen skal bli gitt ut i bokformat etter min død», skrev hun.

Hun døde fra sin egen bokdebut, og nå stiller hennes lillesøster Elise Stokke og besteveninnen Eli Ann Omdal opp i hennes sted.

Onsdag møtte de to unge jentene sammen et pressekorps som ville høre om sorgen, savnet og arven etter Regine.

Ikke bli glemt

«Følelsen av å ha oppfylt drømmen hennes er bare utrolig deilig. Det var jo dette hun ventet på!», skriver søster Elise på Regines blogg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var også hun som meddelte en halv million lesere budskapet om at søsteren var død. Blogginnlegget fikk 8824 kommentarer.

Til sammen kom det over 40.000 kommentarer på Regines blogg.

- Det var den store drømmen hennes å gi ut bok. Å nå ut til folket og ikke bli glemt. Det er jo fint, sier Elise til ABC Nyheter.

Ble 18 år

«Regines bok» er en samling av blogginnleggene til Regine, utvalgte kommentarer og tekster fra hennes familie og venner.

Regine Stokke i Italia før kreftdiagnosen (bilde: privat)Regine Stokke i Italia før kreftdiagnosen (bilde: privat)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regine Stokke skrev fra november 2008 til desember 2009 en blogg om hvordan det var å leve med en alvorlig kreftdiagnose. 3. desember døde hun, 18 år gammel.

Redaktør Bjørn Olav Jahr forteller at blogginnleggene var så velkomponerte at det var som om Regine hele tiden hadde hatt i tankene at det skulle bli en bok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Boken er liten, men tung. Forlaget forteller at det har blitt kjempet for en god papirkvalitet. Derfor den passende tyngden.

- Vanskelig og fint

- Det er spesielt å lese i ettertid, sier veninne Eli Ann Omdal, som har skrevet om den siste kvelden Regine levde.

- Både vanskelig og fint, legger Elise til.

- Hvordan husker dere Regine?

- Hun var sterk. Hun visste hva hun ville og hadde meninger, svarer Elise.

- Hun var veldig omtenksom. Hun var veldig opptatt av å hjelpe andre og at å skrive om sin situasjon hjalp andre. Litt av grunnen til at hun stilte opp var at saken hennes skulle bli belyst og at folk skulle kunne ta lærdom av det, sier Eli Ann.

Bekymret for familie og venner

Da Regine forstod at hun skulle dø bekymret hun seg for hvordan det skulle gå med hennes venner og familie.

«Jeg er fortsatt redd, men ikke like mye. Jeg tenker på de rundt meg, de som må sitte igjen med sorgen», skrev Regine i sitt aller siste innlegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hun fikk oss til å love at vi ikke skulle legge oss ned og dø selv om hun gjorde det. Det hjelper til ikke å få dårlig samvittighet når man har det bra, for det skal man ikke ha, forteller lillesøster Elise.

- Det hjelper å tenke på tunge dager at man ikke skal grave seg ned, fordi det hadde ikke hun villet, understreker Eli Ann.

I kveld skal de begge på konsert med Regines favorittband Metallica.

- Det blir jo tøft det. Regine skulle jo vært med, men slik ble det jo ikke, forklarer Elise.

- Vi må vel oppleve litt ekstra for henne, sier Eli Ann.