Forsvarsdepartementet om åpenhet rundt antallet norske «spioner»:«Åpenbart uheldig»

Etterretningsstabens hovedkvarter på Lutvann i Oslo. I går ble det kjent at tjenesten hadde 829 ansatte. - Åpenbart uheldig at dette kommer ut, sier oberstløytnant Bent-ivan Myhre. Foto: Scanpix/ Forsvarsdepartementet
Etterretningsstabens hovedkvarter på Lutvann i Oslo. I går ble det kjent at tjenesten hadde 829 ansatte. - Åpenbart uheldig at dette kommer ut, sier oberstløytnant Bent-ivan Myhre. Foto: Scanpix/ Forsvarsdepartementet
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarsdepartementet har gitt seg to-tre måneders tid til å vurdere konsekvensene av at antallet ansatte i Etterretningstjenesten i går ble allment kjent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Før sommeren skal en arbeidsgruppe ha vurdert konsekvensene av at det i går ble offentlig at etterretningstjenesten disponerte 829 stillinger.

- Det er åpenbart uheldig at denne type informasjon ligger ute, men det er vanskelig å si noe helt konkret om konsekvensene av dette, sier oberstløytnant Bent-Ivan Myhre i Forsvarsdepartementet (FD), til ABC Nyheter.

- Vi har satt ned en arbeidsgruppe som bl.a. vurderer dette spørsmålet. Gruppen skal blant annet se på hvilke registre Forsvaret rapporterer inn til og på hva slags informasjon Forsvaret har behov for å skjerme. Innstillingen skal leveres i juni 2010, sier han.

Åpenheten lite positiv

Til ABC Nyheter i går opplyste informasjonssjefen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at de ikke hadde noen problemer med å åpent opplyse om sitt totale antall ansatte (517), og at dette fortalte lite om hvilke kapasiteter tjenesten disponerte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 1477 norske «spioner»

Hos PST har man konkludert at åpenhet om dette er et gode. Men hos den hemmelige militære tjenesten, er man lite villig til å se noe positivt i at allmenheten har fått kjennskap i hvor mange som jobber for dem.

- Gitt at vi finner det uheldig at denne informasjonen ligger ute blir det vanskelig å si noe om at dette er positivt, sier Myhre.

Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere om det i fremtidige rapporteringer til blant annet Brønnøysundsregistrene vil være noen grunn til å utelate informasjon om antall ansatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi ser nå på hvordan vi kan tilfredsstille rapporteringskravene til ulike statlige registre, samtidig som vi kan skjerme denne type informasjon.

Får ikke person-konsekvenser

Oberstløytnanten sier at sikkerhetsglippen ikke vil få noen konsekvenser for enkeltpersoner i Forsvarets rekker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det blir vanskelig å plassere feil eller skyld hos noen, gitt rapporteringskrav. Dette er forhold som ikke kan festes på enkeltpersoner og således utløse eventuell konsekvenser.

- Forsvaret har i likhet med andre virksomheter krav på seg til å rapportere til mange ulike register og databaser i Norge. Kravene om rapportering har økt de siste årene, og Forsvaret har sett utfordringene med at informasjon lagres i baser som er lett tilgjengelige for uvedkommende.

I Forsvarsbudsjettet opplyses det for øvrig at Etterretningstjenesten har et årsbudsjett på 913 millioner kroner.