ALBUM: Rufus Wainwright: «All Days Are Nights: Songs For Lulu» (Geffen/Universal)Sørger over mamma

(ABC Nyhter): En stor, bekmørk scene. Kun en enslig lyskaster skinner på et skinnende sort flygel. Støvkorn fra tunge fløylesgardiner flyr i luften. En ung mann sitter på pianokrakken. Han puster tungt. Ser ned. Han sørger.

Sønn av Loudon Wainwright III og Kate McGarrigle, kanadiske Rufus Wainwright har de musikalske genene i orden, og talentet hans har manifestert seg i flere flotte utgivelser de siste tolv årene. «Down by the Jetty»

Tapet av en mor

Hans sjette studioalbum bærer den forholdsvis mørke tittelen «All Days Are Nights: Songs For Lulu». Om tittelen også speiler tapet av mor Kate McGarrigle til kreften i vinter vites ikke, men hennes bortgang er sterkt tilstedeværende i innhold og uttrykk. Skulle vel bare mangle.

Han har en hang til det teatralske, han Rufus, og han installerer seg selv og flygelet sitt et eller annet sted i veikrysset mellom varieté, klassisk og pop. Og som før bekrefter han nå igjen at han virkelig på alle måter er en dyktig musiker, der han lar fingrene fyke opp og ned i intrikate løp på klaviaturet og strekker på sine utrykksfulle tenorstemmebånd.

Albumet består i sin helhet kun av piano og vokal, og denne svært enkle produksjonen medfører at en klar live-følelse melder seg underveis.

Han sitter alene på den store, mørke scenen. Synger og spiller for deg, den eneste tilskueren i salen. Og du føler med ham, og for ham. For det er forstålig nok en hel del tristhet å spore her. Sårheten og sorgen i noen av sangene gnager seg merkbart inn under huden.

Stor desperasjon

Noen brudd med denne grunnstemningen er likevel å finne, alt er ikke bare trist og vondt, og disse sporene er med på å tilføre albumet en svært viktig dynamikk.

Det er fare for at mange vil oppfatte dette albumet som for enkelt, og stemningsbruddene til tross, også som for ensporet og flatt.

Kanskje har han lagd bedre album før, men Rufus Wainwright spiller og synger med tidvis så stor desperasjon at man på et eller annet tidspunkt bare må kapitulere og gi seg ende over. Han har ingenting å gjemme seg bak, og resultatet er et ærlig, nøkternt avkledd og ikke minst vakkert, album.