Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, tar sterk avstand fra påstander om at forbundet bruker ulik argumentasjon ut fra hva de ønsker å oppnå.
- Vi har hørt mye rart fra politiet
I 2010 argumenterer politiet sterkt for hvor viktig bruken av trafikkdata er for oppklaring av organisert kriminalitet. I 2005 var argumentasjonen motsatt. Datatilsynet er ikke særlig overrasket.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Politiets Fellesforbund har i debatten om en eventuell innføring av Datalagringsdirektivet argumentert sterkt for behovet for lagring av trafikkdata fra teleoperatører. I dag lagres disse trafikkdataene i mellom tre til fem måneder av faktureringshensyn.
Forbundet har uttrykt sin bekymring for at disse dataene etter hvert kan forsvinne om ikke teleoperatørene lenger har behov for dem i sin fakturering, og i sin høringsuttalelse skriver de om viktigheten av disse dataene ved oppklaring av organisert kriminalitet:
«For politi og samfunnet er bruken av trafikkdata et av våre viktigste verktøy i bekjempelsen av organisert og annen alvorlig kriminalitet.»
«Telefonsamtaler blir ikke brukt»
Men i 2005 var argumentasjonen en litt annen for bruken av trafikkdata. Det var da en høring i forbindelse med utvidet bruk av blant annet romavlytting:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«En erfaring politifolk som arbeider mot organisert kriminalitet har gjort er at kommunikasjonskontroll i svært liten grad gir informasjon om hva som planlegges eller hva som skal skje. Planleggingen skjer kun i samtaler der personer møtes ansikt til ansikt. Møtene kan finne sted i leiligheter, på leide hotellrom, på utesteder eller ute i det fri.»
«Telefonsamtaler blir ikke brukt i forbindelse med planlegging av organisert kriminalitet. Deltakerne i nettverkene er helt bevisst på å ikke bruke telefoner til slike samtaler.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Erfaring viser at kriminell i stor grad benytter seg av stjålne eller uregistrerte telefoner. Ofte kastes en telefon etter at en samtale er gjennomført. Igjen viser det seg at politiet kjenner til begrensninger i politiets metodebruk og benytter seg av denne kunnskapen i sin kriminelle virksomhet.»
Artikkelen fortsetter under annonsen- Forskjellige virkelighetsbeskrivelser
Både SP-politiker Geir Pollestad, som også jobber med Datalagringsdirektivet, og Venstre-politiker Svein Abrahamsen har påpekt det de mener er bevis på at politiet taler med to tunger.
Geir Pollestad stiller i sin blogg spørsmålet om politiet bløffer for å oppnå det de ønsker.
- Min tilnærming er ikke at det ikke kan være nyttig. Men det er forskjellige virkelighetsbeskrivelser, og at man vektlegger forskjellige ting ut fra hva man ønsker å oppnå, sier Pollestad til ABC Nyheter.
- Hele spekteret viktig
Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannesen, står som avsender på både brevet og høringsuttalelsen til Samferdselsdepartementet om EUs datalagringsdirektiv. Han svarer slik på påstandene:
- Realiteten er uansett at man har masse forskjellig datatrafikk og at hele spekteret er særdeles viktig i politiets etterforskning, sier leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi skriver i dette brevet om den mest alvorlige organiserte kriminaliteten, og det er en del av bildet. Det som ikke er omtalt her er bruk av datakommunikasjon. Vi skriver heller ikke at det ikke er bruk av telefon, men vi skriver at det er i mindre grad enn før, sier Johannessen
Artikkelen fortsetter under annonsenBekjempelsen av barneporno
Han sier videre at Datalagringsdirektivet vil være nyttig i oppklaringen av en rekke straffbare forhold, og ikke kun organisert kriminalitet.
- Det er jo mange former dette er avgjørende i; Alt fra trakassering, mobbing av ungdommer på nettet, barneporno og alt det som har vært fremme i debatten. I tillegg er det organisert kriminalitet som har lavere strafferamme enn den dette brevet refererer til, sier Johannessen.
Men selv om Johannessen argumenterer for bruken av Datalagringsdirektivet i forhold til overgrep mot barn, har ikke Barneombudet gått god for en innføring av direktivet.
Artikkelen fortsetter under annonsenBarneombudet imot Datalagringsdirektivet
«Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet.»
Barneombudet peker i stedet på andre problemer ved politi- og påtalemyndigheten i saker som berører barn.
Les Barneombudets høringsuttalelse her
«Barneombudet mottar henvendelser som tilsier at påtalemyndigheten henlegger saker som berører barn, at det ikke reises etterforskning ved plutselig dødsfall hos barn, at verdien av barns vitneutsagn vurderes som lav, og at saker som fører frem til dom gir lavere staffeutmåling dersom offeret er barn.»
«Barneombudet ser i likehet med Personvernkommisjonen (NOU 2009:1 Individ og Integritet) ikke bort fra at også trafikkdata er viktig for politiet ved etterforskning og oppklaring av kriminelle handlinger. Samtidig vektlegger Ombudet Personvernkommisjonens anførsler om at det er en reell fare for at pliktmessig lagring av trafikkdata vil resultere i at disse dataene brukes til andre formål, som hver i sær kan være gode, men hvor den samlede bruken kan utgjøre alvorlig trussel mot personvernet, også for barn.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Skremselspropaganda
På spørsmål om personvernhensynet mener Johannessen at trafikkdata vil bli lagret langt tryggere enn det de blir per i dag, selv om omfanget av det som skal lagres vil bli langt større og over en lengre tidsperiode:
- Direktivet er veldig tydelig på hvem som skal ha lagringsansvar. Her bør det lagret på én plass, sånn at ikke mange personer har tilgang til det, og at man dermed reduserer antall aktører, sier Johannessen.
Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet mener Politiets Fellesforbund og PST fører en rå argumentasjon. (Foto: Scanpix)
Johannessen mener at Datatilsynet og ved tidligere direktør Georg Apenes kommer med misvisende informasjon om Datalagringsdirektivet.
- Her er det til de grader skremselspropaganda at alle blir overvåket, hvem du har vært i kontakt med eller når, ikke noen som får den ut uten at en person som gir grunnlag etter rettens kjennelse, sier Johannessen.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Vil forsinke etterforskningen»
Men i høringsnotatet argumenterer Politiets Fellesforbund for at disse dataene ikke bør gå gjennom retten.
«Departementet foreslår en endring av dagens lovverk ved at det kun skal være retten som skal kunne pålegge teletilbyder å utlevere tilgjengelig data. Politiets Fellesforbund er bekymret for at man ved slik praksis vil kunne forsinke etterforskningen av straffesaker betraktelig.»
«… Politiets Fellesforbund mener i tillegg at dagens regelverk som innbefatter at utlevering kan forets i saker hvor trafikkdata antas å ha betydning som bevis bør opprettholdes. En innskjerpelse av mulighetene til å innehente trafikkdata i for eksempel saker hvor en mistanke ikke knytter seg til en bestemt person vil være et paradoks sett i relasjon til direktivets intensjon, nemlig å bekjempe alvorlig kriminalitet.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Rå argumentasjon
- Vi har hørt mye rart fra politiet den siste tiden. De har argumentert med overgrep mot barn, terror i andre perioder, båttyverier på Sørlandet, hvor de sier at «her får vi ikke gjort noen ting fordi vi ikke har datalagringsdirektivet», sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til ABC Nyheter.
- Det ligger i politiets natur at man vil ha alle spor tilgjengelige. Men Politiets Fellesforbunds og PSTs argumentasjon i denne debatten er ganske rå og mangler en prinsipiell tilnærming, sier Skåra.
Han sier den fallgruven man lett går i er at når man snakker om personvern, så fokuserer man bare på risikoen.
- Har man bare god nok sikkerhet, så kompenserer man i forhold til personvernet. Men da mangler man den prinsipielle tilnærmingen. Det gjør noe med tillitsforholdet i samfunnet, sier Skåra.
