Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det slår sykehusledelsen ved Universitetssykehuset i Tromsø fast etter ulykken der en bestefar døde og ektefellen hans og fire barnebarn fortsatt er kritisk skadde. Da alarmen gikk lørdag morgen, var nærmeste ambulansehelikopter satt på bakken etter at mannskapene hadde arbeidet 13 timer i strekk.
– Da er det et ufravikelig krav at mannskapene skal ha hvile. Da er det ikke noe rom for å fly ambulansehelikopter uansett situasjon som oppstår, sier direktør Frank Wilhelmsen i Lufttransport AS.
Helikopteret som var stasjonert i Tromsø, kunne nådd fram til ulykkesstedet i Salangen en time før redningshelikopteret som ble sendt fra Bodø. Maskinen ankom ulykkesstedet klokken 8.44 lørdag morgen, knappe to timer etter at AMK-sentralen ble varslet om ulykken klokken 6.52.
Men før dette hadde hyttenaboer og ambulansepersonell som ble fraktet de to siste kilometerne til ulykkesstedet i Salangen gjort alt riktig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi beklager sterkt at det lå seks hardt brannskadde mennesker inne på fjellet som måtte vente i bortimot en time før første ambulanse kom til stedet. Vi skulle gjerne hatt mer luftambulanseressurser i landsdelen. Men vi er samtidig 100 prosent sikre på at dette ikke har hatt noen konsekvenser for det medisinske utfallet, sier lederen for den akuttmedisinske avdelingen ved UNN, Mads Gilbert.
Både han og sykehusledelsen roser den aller første innsatsen som ble gjort av de lokale hjelperne på skadestedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Bare 32 minutter etter at alarmen gikk var den første ambulansen framme der veien stoppet. Da var det gjort et fantastisk arbeid av lekfolket på stedet. De hadde skaffet skutere. De skadde var tatt inn i en hytte, kjølt ned og gitt omsorg og behandling. I hytteområdet var det både ambulansepersonell og sykepleiere som ikke var på vakt. De startet førstehjelpen før de profesjonelle mannskapene kom fram, sier Gilbert.
Artikkelen fortsetter under annonsenAt det skulle ta ytterligere en time før helikopteret kunne plukke opp de seks skadde, betydde mindre for den medisinske behandlingen.
– Hadde dette vært en bussulykke med seks hardt skadde, ville tidsfaktoren hatt betydning på en helt annen måte enn i et brannskadescenario som dette. Brannskader er en annen type skader enn alvorlig hodeskader. Det er først og fremst et luftveisproblem dersom du har pustet inn røyk og ild. Heldigvis pustet fem av de seks selv da redningshelikopteret kom fram til stedet, sier Gilbert.
Han understreker at redningshelikopteret var i stand til å ta alle de seks skadde i ett løft til UNN. Ambulansehelikopteret kan bare ta to skadde i hvert løft.
På en pressekonferanse ved UNN mandag kom det fram at luftambulansehelikoptrene i Nord-Norge er operative 97 prosent av tiden.
– Hvis vi skal høyne beredskapen slik at alle er operative 24 timer i døgnet året rundt, måtte vi ha hatt en helt annen innsats enn det vi har i dag, sier kommunikasjonsdirektør Tor Øydvin ved UNN. (©NTB)
