De virkelige heltene
Blücher-forfatter Alf R. Jacobsen forteller hvem som var de virkelige heltene under Blücher senkningen.
Født: 21 februar 1950 i Hammerfest.
Yrke: Forfatter, tidligere journalist.
Aktuell med: Boken «Krysseren Blücher».
Jacobsen har vunnet både den journalistiske utmerkelsen SKUP-prisen og krimprisen Rivertonprisen.
- Nei, jeg driver ingensvertekampanje, sier Alf R. Jacobsen oppgitt på telefonen.
Akkurat i det vi har satt oss ned på for å intervjue ham på en kafè i Oslo sentrum kommer en telefon fra en annen journalist.
Jacobsen forsøker å roe samtalen ned. Han ønsker ikke noe «tabloid» oppstyr rundt den nye boka si.
«Krysseren Blücher» er en minutt for minutt beretning om de politiske, menneskelige og militære omstendighetene rundt senkningen av Blücher og tyskernes invasjon i Norge.
Handlingslammede politikere
«Norge drev inn i en katastrofe av historisk format uten folk ved roret.» skriver Jacobsen.
Han forteller om hvordan utenriksminister Halvdan Koht lot varselssignalene passere en etter en uten å reagere. Jacobsen forteller til og med at statsminister Nygaardssvold brøt sammen i gråt og tryglet om å slippe ansvar da han forstod hva som var i ferd med å skje.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå samme tid stod altså oberst Birger Eriksen ved utsiktspunktet på Oscarborg festning i Drøbak og så tyskernes nyeste krigsskip nærme seg. Noen måtte ta en beslutning på vegne av krigsnøytrale Norge. Oppgaven falt på ham selv.
Heltenes time
I «Krysseren Blücher» river Jacobsen i forestillingene våre om hvem heltene var denne tåkete dagen i april.
Her, også i begynnelsen av april, men 70 år senere er været det samme. Vi sitter på en utekafè i disige fuktige Oslo. Alf R. Jacobsen røyker rullings, mens han forteller om det som skjedde.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Niende april er det mest omstridte temaet i norsk historie. Historikerne har utkjempet slag om dette. Nøkkelspørmålet handler om hvordan regjeringa Nygaardsvold skulle vurderes.
- Arbeiderpartiet ville for all pris unngå et oppgjør med forsvarspolitikken de førte før krigen. Jeg finner ingen unnskyldninger for Ap på dette området. De så jo at forholdene var kritikkverdige. Om man så ser på de store tunge verkene om krigen så blir regjeringen fremstilt som de største heltene, sier Jacobsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg finner ingen unnskyldninger for Ap på dette området
- Blücher var avgjørende
Selv har han jobbet som journalist siden 1968. Som femtiåring gav la han journalistikken på hylla for å konsentrere seg om å skrive bøker, sakprosa og krim.
- Jeg har alltid vært fascinert av det som skjedde i Oslofjorden, sier han.
- Det er den viktigste begivenheten i norsk historie at tyskerne ble slått tilbake lenge nok til at kongen og regjeringen kom seg ut av landet, og vi kunne gå inn i krigen på alliert side. Vi ble med på å frigjøre verden fra denne tyrannen. Hadde de tatt landets øverste ledelse hadde nervesenteret blitt kuttet av. Nå fikk vi sjansen til å ta igjen. Jeg mener at det er en viktig historie. Jeg ville skrive den på en måte slik at folk kunne forstå hva som skjedde, uten at det går på tvers av det som er historisk korrekt, forklarer forfatteren.
Historiske hull
Det har vært et detektivarbeid fordi norsk historieforskning har vært oppsiktsvekkende grunn på dette området. Jacobsen er ikke i tvil om at det finnes politiske grunner til dette. Takket være tyskernes pliktoppfyllende notater har forfatteren funnet mye av stofffet han trengte i tyske arkiver.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Dette burde vært skrevet for 30 år siden. Det er ganske ille at vi har så lite faktisk kunnskap. Det er så mye mer som vi gjerne skulle visst, sier han.
Heltemodig forsvar
Blücher var ikke en hvilken som helst krigsskute. Det var en 12 2000 tonns krysser og tyskernes nyeste marinefartøy. 1308 soldater var ombord da den seilte innover Oslofjorden. Av disse omkom over 800 i Drøbaksundet.
På Oscarsborg festning hadde de utstyr fra begynnelsen av 1900-tallet. Etter årevis med nedrustning var forsvaret i elendig stand, skriver Jacobsen i boken. Det var menneskelig kampvilje og forsvarsvilje på tross av manglende midler som senket Blücher.
- Det var jo en umoderne festning. Soldatene der var verken mentalt eller materiellt forberedt. Så blir vi overfalt av verdens mest moderne krigsmakt. Likevel våger altså Eriksen å ta opp kampen mot en overlegen fiende. Eriksen og mannskapet på bevåkningsfartøyet Pol, de valgte motstand. De andre hadde ikke den innbitte viljestyrken som disse personene hadde, sier Jacobsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenMed «de andre» mener forfatteren landets politiske ledelse.
Den viktigste helten
Oberst Birger Eriksen var øverstkommanderende på festningen i Drøbak, og nær pensjonsalder da den tyske invasjonen kom. Han var en rikmanssønn fra Lofoten som hadde flyttet til Oslo og blitt inspirert av den norske nasjonalismen og selvstendigheten til å begynne en karriere i militæret.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Han var en helt fra den aller første tiden, kanskje den viktigste vi har, mener forfatteren.
- Eriksen hadde en veldig militær og formell stil. Du kan si at han skjulte sitt indre bak et panser. Det gjorde det vanskelig å vite hva som rørte seg inne i ham. Han hadde veldig sterke meninger og var sta. Han var en likevektig person. Bak panseret var han hjemmekjær og jobbet for lokalpolitikken, forteller Jacobsen.
Mens den politiske ledelsen i Norge var rådvill tok altså Eriksen beslutningen om å angripe tyskerne med alt de hadde. Selv om senkningen av Blücher var en suksess ble han til slutt tvunget til å overgi festningen til tyskerne. Dette ble brukt mot ham etter krigen. I 1958 døde Eriksen etter en stillferdig pensjonisttilværelse i Drøbak.
Artikkelen fortsetter under annonsenBirger Eriksen fikk slett ikke den hederen han fortjente, mener Jacobsen.
- Han ble gransket av den militære forskningskommisjonen i 1946. I vurderingen av ham som offiser kritiserte de det som kan kritiseres. Det var tydelig at de tenkte at her er en mann som skal jekkes ned, forteller han.
Forfatteren tror at hovedgrunnen til dette var Arbeiderpartiets redsel for at deres regjerings handlinger, eller snarere handlingslammelse skulle bli gransket.
- Eriksen er jo ikke en veldig kjent krigshelt. Hvorfor har Arbeiderpartiet hatt en så stor definisjonsmakt i forhold til hvordan historien blir fortalt?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Dette er en av de store kontroversiell temaene i norsk historie. Det er jo klart at Arbeiderpartiet hatt en dyktighet til å få støtte i kulturlivet, og til å befeste sin egen maktposisjon. Historieskriving har hatt et veldig sosialdemokratisk tilsnitt. Arbeiderpartiet tok vare på sine egne på godt og ondt, mener forfatteren.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter krigen ble det gjort få forsøk fra historikere på å komme til bunns i det som skjedde, mener Jacobsen. Han forteller også at forsøk på å gjøre ære på Eriksens minne ble undergravd av staten i flere tiår.
- Når man ønsket å reise en byste av Eriksen i Drøbak på 70-tallet sa staten nei til å støtte dette. De ville heller ikke hedre ham ved å betale for å få flyttet graven hans til Vår frelses gravlund i Oslo. Eriksen var en klar kritisk stemme og det tok lang tid å gi ham den respekten han fortjente. Først etter 1990 har han blitt et stort navn, sier Jacobsen.
Selv var Obersten svært sparsommelig med detaljene i forhold til hva som skjedde ved Oscarsborg festning natten til niende april.
Jacobsen tror at det var fordi han ikke ønsket å utlevere følelsene og reaksjonene til de uforberedte soldatene som kjempet for sine liv og sitt land.
Artikkelen fortsetter under annonsenSkildringene dine av norske politikere på den tiden er temmelig nådeløse, spesielt de av utenriksminister Koht. Føler du ikke et ansvar for disse menneskene?
En slik person må finne seg i å bli vurdert. Jeg karakteriserer situasjonen for å sette handlingen i relieff. Jeg har villet vise hvem som var de egentlige heltene. Det blir det sikkert spetakkel av. Det går jo fint det, sier Jacobsen rolig.
Han stumper sigaretten.