Utenrikspolitisk redegjørelse:Støre vil riste i Natos atom-avskrekking

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, her med forsvarsminister Grete Faremo, reiser Nato-debatt. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
Utenriksminister Jonas Gahr Støre, her med forsvarsminister Grete Faremo, reiser Nato-debatt. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil ha diskusjon i Nato om avskrekkingsstrategi og atomvåpen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): - Vi må fremme et oppdatert syn i NATO på kjernevåpnenes rolle. Selv om NATO ikke er en nedrustningsorganisasjon, er det betimelig drøyt 20 år etter 1989/1990 med en drøfting av alliansens avskrekkingsdoktrine.

Det sa utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en utenrikspolitisk redegjørelse for Stortinget i formiddag.

- Det kan bare styrke NATO som troverdig forsvarsorganisasjon at vi åpent reiser spørsmålet om hva som gir oss størst sikkerhet i dag, la Støre til.

NATO-diskusjon neste måned

Han forteller at Norge sammen med BeNeLux-landene og Tyskland har tatt initiativ til at atomvåpen skal diskuteres på NATOs utenriksministermøte i Estlands hovedstad Tallinn i april.

Han satte sikkerhetspolitikken inn i rammen av den finanspolitiske krisa som ble utløst i 2008.

- Virkningen av finanskrisa vil få avgjørende betydning for utenriks- og sikkerhetspolitikken i dette tiåret. Kriser kan være kilde til omveltning, krig og konflikt – eller tvinge fram nødvendige oppbrudd og bane vei for oppgang, sa Støre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Måten vi håndterer krisa på, er det avgjørende, la han til.

- I den innledende fasen av krisen fryktet vi for at banker ville gå konkurs. Nå frykter vi for at stater kan lide den skjebnen, demonstrerte han dramatikken.

EUs indre spenning

Støre la på sin vei gjennom verdensproblemene vekt på at våre nærområder, Europa, er aller viktigst for oss. Og der har finanskrisa utløst spenninger og uro.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens Islands finansminister Steingrimur Sigfusson tidligere denne måten sa til ABC Nyheter at det å ha en egen valuta har vært en kjempefordel for å komme ut av krisa, har 16 av EUs medlemsland mistet egen valuta og pengepolitikk som verktøy.

De har gått over til euro og lar pengepolitikken sin styres fra Den europeiske sentralbanken ECB i Frankfurt. Byråkratene i ECB utskriver samme medisin for alle landene i euroområdet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les i ABC Nyheter: Jubler over den islandske krona.

- En første prøve for euro

- Finanskrisa har stilt EU og den felles valutaen på en første vanskelig prøve. En felles valuta sammen med fortsatt nasjonalstatlig suverenitet i finanspolitikken, stiller store krav til samordning av den økonomiske politikken, slik kriteriene for pengeunionen legger opp til, illustrerte Støre problemene.

- EU har ikke noen felles offentlig sektor, sa Støre.

Senest i forrige uke diskuterte EU-parlamentet behovet for å samordne politikken for medlemslandenes statsbudsjetter.

Les i ABC Nyheter: Nå skal mer styres fra Brussel.

- EU vil styrke samarbeidet om tilsyn med finanssektoren, med blant annet opprettelse av et nytt organ for overvåking av finansiell stabilitet på makronivå. Gjennom EØS-avtalen vil Norge kunne bli delaktig, sier Støre.