PLATE: Joe Bonamassa: «Black Rock» (Provogue/Indie)Virkelighetens Guitar Hero

Joe Bonamassa er klar til å overta stafettpinnen etter Eric Clapton og andre gamle gitarhelter, mener ABC Nyheters anmelder. Foto: Provogue/Indie Distribution (promo)
Joe Bonamassa er klar til å overta stafettpinnen etter Eric Clapton og andre gamle gitarhelter, mener ABC Nyheters anmelder. Foto: Provogue/Indie Distribution (promo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Joe Bonamassa fremstår som en ekte gitarhelt på sitt nye album.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Joe Bonamassa: «Black Rock»Joe Bonamassa: «Black Rock»

(ABC Nyheter): Da jeg bodde i Austin, Texas, på midten av 90-tallet så jeg gitaristen Joe Bonamassas første band, Bloodline, på klubbene der.

Spesielt band

Bloodline var, mildt sagt, et spesielt band. Bonamassa, som på dette tidspunktet bare var 17 år gammel, hadde tre bandkolleger som alle var sønner av giganter i rock- og jazzhistorien; Erin Davis far er Miles Davis, Waylon Kriegers er The Doors’ Robby Kriegers sønn, og Berry Oakley Jr. er sønn av den originale bassisten i The Allman Brothers Band.

Bloodline rakk bare å lage ett album før de gikk hver til sitt. Joe Bonamassa er den som har lykkes med å skape seg en ordentlig karriere i etterkant.

Fikk hjelp fra trollmann

Solodebutalbumet «A New Day Yesterday» ble produsert av Tom Dowd, studiotrollmannen som blant annet hjalp The Allman Brothers Band med å produsere rockhistoriens beste liveplate «At Fillmore East».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bonamassa, som er fra Utica, New York, fikk sin første gitar som fireåring, og i en alder av syv spilte han Stevie Ray Vaughan prikkfritt.

Les også: Bluesrockens nye lederstjerne

Ikke overraskende har ryktet om Bonamassas evner som gitarist løpt foran ham, og i det tiåret som har gått siden han fikk sitt godkjentstempel av Dowd, har han seilt opp som mannen som kan arve Eric Claptons gitargud-tittel. Mister «Slowhand» har selv strukket seg langt i å si at Bonamassa er gitaristen som skal bør overta gullplekteret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klar for å ta over

I mellomtiden benytter Bonamassa tiden til å gjøre seg fortjent til å ta over vervet. Ved siden av å ha spilt gitar i 28 av sine 32 år, skiller Bonamassa seg også ut ved å ha en spesiell forkjærlighet for europeisk bluesrock. Han lister irske Rory Gallagher og Yardbirds-gitaristene Jimmy Page, Jeff Beck og nevnte Clapton som minst like viktige for hans stilistiske utvikling som sine landsmenn i faget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Bonamassa hadde også kultgitaristen Danny Gatton som mentor tidlig i karrieren. Det er sannsynligvis nøkkelen til at han uten å blunke blander inn både country, folk og jazz i musikken sin.

«Black Rock», som er spilt inn i Black Rock studios på øya Santorini utenfor Hellas, bringer derfor med seg en touch gresk folkemusikk på et par sanger.

Står bak halvparten av låtene

Bonamassa har skrevet i underkant av halvparten av materialet selv. Resten har han plukket fra John Hiatt, Otis Rush, Blind Boy Fuller, James Clark, Bobby Parker og trioen Beck, Rod Stewart og Ron Wood («Spanish Boots»).

Mest oppsiktsvekkende er versjonene av Leonard Cohens «Bird On A Wire» og Willie Nelsons «Night Life». På sistnevnte får han hjelp av selveste B.B. King.

Bonamassa er uomtvistelig en autoritær og teknisk overlegen gitarist. Som sanger skiller han seg dog ikke spesielt ut. Som kjent skal ikke ekte gittarhelter heller gjøre det.

Det nye store navnet

At Bonamassa er det nye store navnet på for eksempel Notodden Bluesfestival er ikke vanskelig å forstå.

Som ivaretaker av den europeiske bluestradisjonen kan han spille gitarsoloer over den ene bakketoppen etter den andre.