- Tryggheten står på spill

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm får kritikk av trygdeforsker Bjørgulf Claussen. Foto: Scanpix og Universitetet i Oslo.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm får kritikk av trygdeforsker Bjørgulf Claussen. Foto: Scanpix og Universitetet i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsen

En reform av uførepensjonen vil få store konsekvenser både for de uføre og for norsk økonomi, mener trygdeforsker Bjørgulf Claussen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

Dette har skjedd:

Bondevik II-regjeringen satte i 2005 ned Uførepensjonsutvalget.

I 2007 la utvalget frem sine kuttforslag.

5. mars 2010 la Arbeidsdepartementet frem sitt foreløpige lovforslag, som viser at de ønsker å stramme inn på de uføres ytelser.

Blant annet er det foreslått:

*Levealdersjustering av pensjonen også for uføretrygdede (dette ligger allerede inne i det midlertidige lovforslaget fra Arbeidsdepartementet).

*Uføretrygd gjøres om til uførestønad, denne stønaden ansees som en midlertidig erstatning for tapt arbeidsinntekt, ikke som en varig pensjon. Dette vil si at man må søke på nytt om stønad etter endt periode.

*Stønaden skal skattes som lønnsinntekt, ikke som pensjon, noe som vil føre til en skatteskjerpelse for de som har minst, og som igjen vil gi en omfordeling fra de som har minst til de som har mest.

*Kutt i barnetillegget - i dag er det behovsprøvd støtte for dem som har ansvar for barn under 18 år. Det foreslås i stedet et fast beløp som vil gi 7020 kroner i året, det er 22.000 kroner mindre enn i dag.

*Uføre regnes ikke lenger som pensjonister, dermed må det lages en overgang til alderspensjon. Det foreslås at opptjening til alderspensjon stopper ved 62 år for uføre, men at de går over på alderspensjon ved 67 år – de mister dermed flere opptjeningsår og resultatet blir lavere alderspensjon.

Uføre i Norge:

346.239 personer mottok uføreytelser i 2009.

Av disse var 201.466 kvinner og 144.773 menn.

De uføre utgjorde 11,1 prosent av alle voksne mellom 18 og 67 år.

276.340 var 100 prosent uføre, resten var delvis uføre.

75 prosent av alle nye uføre i 2009 var over 50 år.

Historikk:

Den aller første uføreordningen «Lov om ulykkesforsikring for industriarbeidere» ble vedtatt i 1894.

Den allmenne loven om uføretrygd ble vedtatt i 1960.

LO-kongressen i 2009 fattet følgende vedtak:

«LO mener ytelsene til uføre må ligge minst på dagens nivå. LO kan dermed ikke akseptere at uførepensjonen erstattes med en uførestønad som skal beskattes som lønnsinntekt. LO kan heller ikke akseptere at levealdersjustering innføres for uføre. De har ingen mulighet for å jobbe lenger for å unngå tapet. LO vil videre arbeide for de uføre og midlertidig uføre beholder sitt behovsprøvede barnetillegg på 0,4 G pr. barn pr. år.»

Kilder: NAV og «Uførepensjon ABC»

OSLO (ABC Nyheter): Tidligere denne måneden la arbeidsminister Hanne Bjurstrøm fram et forslag om lovendring av alderspensjonenen for uføre. Ordningen skal være en midlertidig løsning, mens det jobbes med et omfattende lovforslag som skal komme i løpet av 2010.

Men i den midlertidige løsningen ble det allerede foreslått kutt i uførepensjonen. Og flere endringsforslag har blitt lagt fram av Uførepensjonsutvalget (se boks til høyre).

- Jeg synes det er forferdelig trist at disse forslagene kommer opp. Jeg synes vi skal beholde dagens uføreordning, alle forslag til endring har betydd en forverring av situasjonen for uføre.

- Dette får ikke bare negative konsekvenser for de uføre, men også for norsk økonomi, sier Bjørgulf Claussen, professor i sosialmedisin, til ABC Nyheter.

Han forklarer at det er økonomisk lønnsomt at mange får prøve seg på arbeidsmarkedet:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Uførepensjonen fører til at flere prøver seg i arbeidsmarkedet, nå står ordningen i fare for å bli svekket, sier han.

Claussen var en av flere som manet kamp mot de foreslåtte endringene i uførepensjonen på konferansen «Forsvar dagens uføretrygd» i Oslo mandag.

- Norge på verdenstoppen i arbeid

Trygdeforskeren mener bildet som tegnes av at nordmenn er mer syke og har dårligere arbeidsmoral enn andre, ikke stemmer.

- I alt er om lag 11 prosent av nordmenn uføre. Det tallet er høyest i Europa, men i andre land er det mange som førtidspensjonerer seg, og derfor har de færre uføre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette blir ofte mistolket som at vi har europarekord i uføre. Men sannheten er at det ikke arbeides mer i noe annet land i Europa, kanskje med unntak av Sveits.

- Så situasjonen er motsatt av det politikere og pressen gir inntrykk av, Norge er faktisk på verdenstoppen i arbeid, sier professoren til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

35.000 kroner mindre

I pamfletten «Uførepensjon ABC» som utgis av Manifest senter for samfunnsforskning, og som ble presentert på konferansen, oppgis det flere regnestykker som viser hvor mye ulike typer uføre kan tape på de foreslåtte endringene fra Uførepensjonsutvalget.

For eksempel viser beregningene at en barnehagemedarbeider, som har årslønn på 290.000 kroner, vil kunne tape 19.000 kroner per år hvis hun ikke har barn, og hele 35.000 kroner hvis hun har barn.

Ingeniøren som har en årslønn på 450.000 kroner, vil komme bedre ut med den nye ordningen (+20.000 kroner) hvis han ikke har barn, men også han vil komme dårligere ut av ordningen dersom han har omsorg for barn (-3000 kroner).

Den gruppen som kommer aller dårligst ut av det, er likevel de som blir uføre i en veldig ung alder.

En 25-åring som blir ufør uten noen gang å ha stått i arbeid, vil tape 24.000 kroner i året uten barn, med barn vil tapet være 43.000 kroner årlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også når disse skal gå over fra uførestønad til alderspensjon vil tapene være store – mellom 21.000 kroner og 57.000 kroner, ifølge utregningene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er ikke worst case-scenarier, vi har valgt ut eksempler som viser det som kan bli utslaget for relativt store grupper, sier Pål Hellenes som har skrevet Manifest-pamfletten.

- Ikke en «uføreeksplosjon»

I 2009 ga tankesmia Civita ut et notat med tittelen «Uføreeksplosjonen – hva kan vi gjøre med den?», hvor Civita skriver at det har vært en nær eksplosjon i antall uføre og at utviklingen på mange måter er overraskende.

Dette stemmer dårlig med virkeligheten, ifølge Hellenes.

Under sitt innlegg viste han til prognoser gjort av Brundtland-regjeringen i 1988.

Der spådde man at det i 2007 ville være 333.500 uføre.

- Fasiten viser at det i 2007 var 333.544 uføre i 2007, sier Hellenes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2000 gjorde Sandman-utvalget en lignede øvelse. Spådommen var på 342.300 uføre i 2005.

- Fasiten var på 319.691 uføre, ifølge Hellenes.

- Utviklingen er ikke mystisk. Det er flere av oss, vi blir eldre og det er flere kvinner. Bare denne utviklingen gjorde at man kunne spå ganske nøyaktig hvor mange uføre det ville bli, sier han.

I pamfletten trekker han blant annet også frem påstanden om at det lønner seg å være ufør fremfor å være i jobb.

- Overgang fra varig pensjon til midlertidig stønad er ikke noe godt trekk for et land som er verdens rikeste. Det er en uting med midlertidig stønad - Klemet Rønning Aaby i Fagforbundet.

Tall fra 2005 fra Finansdepartementet viser at dette stemmer kun for dem med en pensjonsgivende inntekt på 150.000 kroner i året, som i tillegg er enten enslige med to barn eller gift med to barn. Hellenes anslår at dette kan stemme for toppen 10.000 mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Rokker ved fundamentet

- Det viktigste budskapet er at det planlegges kutt, som vil ramme de som har det dårligst, sier Siri Jensen i Kvinner på tvers til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener kvinner vil komme spesielt dårlig ut dersom de foreslåtte endringene vedtas:

- De tjener mindre og er mer sårbare.

- For eksempel vil endringene i barnetilleggene gi en dramatisk effekt, og det vil gå aller hardest utover aleneforsørgere – kvinner utgjør fremdeles flertallet i denne gruppen.

Hun er også svært kritisk til at man skal gå over fra varig trygd til midlertidig støndad:

- Det vil også ramme kvinner mest, for de har ofte disse såkalt uklare diagnosene, som muskel og skjelett og psykiske plager. Dette vil gi en utrygghet i den økonomiske situasjonen – og slik utrygghet blir man i hvert fall ikke friskere av.

- Et hovedprinsipp i velferdsordningene er at man skal ha en grunnleggende trygghet om at dersom livet går skeis på grunn av skade eller annet, så skal du vite at du kan forsørge familien. Rokker man ved det så rokker mann ved fundamentet i velferdsstaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun får støtte fra Klemet Rønning Aaby i Fagforbundet:

- Overgang fra varig pensjon til midlertidig stønad er ikke noe godt trekk for et land som er verdens rikeste. Det er en uting med midlertidig stønad, sier han.

- Angår mange

Ifølge Rødt-politiker og leder av LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot, er den foreslåtte uførereformen en av de største sakene i LO:

- Dette angår ikke en enkel gruppe. Det er en stor sak som angår en stor del av LOs medlemmer.

- Det er lett å tenke at uføretrygd ikke angår deg. Det er ingen som tror at de skal bli uføre. Men veldig mange av oss blir det, sier han til ABC Nyheter.