Snakker kun med afghanske menn:Dette bildet lyver

Da utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte universitetet i Kabul satt det kvinnelige studenter på første benk. At norske representanter møter kvinner er derimot svært uvanlig i Afghanistan. Arkivfoto: Scanpix
Da utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte universitetet i Kabul satt det kvinnelige studenter på første benk. At norske representanter møter kvinner er derimot svært uvanlig i Afghanistan. Arkivfoto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Mot normalt». Her møter Jonas Gahr Støre kvinnelige afghanske studenter. Men det vanlige er at norske menn kun snakker med afghanske menn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Når utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal trekke frem positive trekk ved utviklingen i Afghanistan, trekkes gjerne bygging av jenteskoler og helsestasjoner for kvinner frem - slik det også skjedd da Stortinget fikk en redgjørelse fra ham i forrige måned.

Men nå viser det seg at norske myndigheter aldri har bedt om - og har derfor heller ikke fått - noen særlig rapport om situasjonen for afghanske kvinner.

Ikke engang i det område hvor norske soldater har ansvar for sikkerheten, og hvor det bor en million mennesker, er kvinners situasjon noen gang vurdert spesifikt.

- Jeg kan ikke huske at det ble spurt spesifikt etter rapportering på kvinners situasjon, sier Egil Thorsås som inntil april 2009 arbeidet som UDs politiske rådgiver for den norske kontingentsjefen i Meymaneh.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Thorsås sier at det ble rapportert om mange ulike forhold som blant annet sikkerhetssituasjonen, kriminalitet, økonomi og næringsstruktur, den humanitære situasjonen samt politisk utvikling.

- Kvinners situasjon ble i denne sammenhengen bare et av mange tema, og ikke noe som ble vektlagt spesielt i rapporteringen fremfor andre tema, sier han.

- Når dette er sagt så var det prosjekter som også rettet seg mot kvinner og deres situasjon, sier han og trekker frem Norges betydelige støtte til utdanning på grunnskolenivå i Faryab som først og fremst rettet mot å bedre utdanningen for barn generelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men deler av denne støtten gikk til jenteskoler og til videreutdanning av kvinnelige lærere. Dette er et eksempel på at deler av støtten gikk til å bedre jenter og kvinners situasjon da det meste av den eksisterende utdanningen i Faryab var tilrettelagt for gutter. Slik sett var det et kvinneperspektiv i bistanden, uten at det i seg selv var hovedmålet, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Terror viktigere enn kvinner

Og i Utenriksdepartementet (UD) innrømmer en også overfor ABC Nyheter at de aldri har etterspurt noen egne rapporter om kvinners situasjon. De ønsker at slike vurderinger skal integreres i både sivil og militær innsats.

Ulike sikkerhetsbehov

En Nato-rapport avdekker enkelte sider av kvinners situasjon som viser seg å være fundamentalt anderledes enn livene afghanske menn lever.Da rapporten ble lansert omtalte Dagbladet den under tittelen «Norske soldater passive vitner da afghansk kvinne ble mishandlet».

Men rapporten viser i tillegg at det norske personellet i all hovedsak kun snakker med afghanske menn. Og det er fortsatt tilfelle - nesten ti år etter at de første norske styrkene kom til Afghanistan.

- Etter at rapporten kom har Norge gjort en god jobb på militær side, sier oberstløytnant Birgith Andreassen som like før jul gikk inn i stillingen som historiens første militære kjønnsrådgiver («Gender adviser») ved ISAFs strategiske hovedkvarter i Kabul.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har forståelse for at militære styrker tenker at økt sikkerhet forbedrer situasjonen for alle, men man må ikke glemme at menn og kvinners situasjon er forskjellig og at de demed kan ha ulike sikkerhetsbehov i Afghanistan, sier oberstløytnant Andreassen.

- I vår egen militære organisasjon er det ingen høy kvinneandel, og kvinner er sjelden i de stillinger og funksjoner som jobber nærmest befolkningen.

Hun sier at den amerikanske øverstkommanderende general Stanley McChrystal for tiden har et taktisk direktiv ute til høring, knyttet til opprettelse av egne kvinnelag i alle avdelinger.

- En slik kapasitet vil gi oss tilgang på taktisk nivå og gjøre det mulig å innhente bedre informasjon også om kvinnenes situasjon i samfunnet, sier oberstløytnanten som understreker at dette ikke må blandes sammen med etterretningsvirksomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sivil side må også bidra med å implementere utviklingstiltak med et genderperspektiv. Der må UD ta sitt ansvar, sier hun.

I rapporten, som Andreassen var med på å skrive, kommer det frem at det også i det «norske» området er slik at voldtatte kvinner risikerer fengsel, kvinner kan ikke bevege seg utenfor landsbyene uten mannens aksept, jenteskoler må beskyttes med høye murer og det finnes ingen kvinner i offisiell posisjoner innenfor rettsvesenet.

De fleste kvinner utenfor byene bærer burka, de går ikke ut uten mannlig ekskorte og en regner med at det er stort opiumsmisbruk blant de kvinnen som holdes innendørs for å arbeide som teppevevere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det rapporteres også at enker tvinges - på grunn av vanskelige økonomiske og sosiale forhold - å selge sine unge døtre til krigsherrene.

Kjønnsnøytralt manneprat

Bak forskningsrapporten står det svenske forsvarets forskningsintitutt (FOI). Men med på studien er også det norske Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad. Rapporten er laget på oppdrag fra Nato og den ble offentliggjort i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne så særlig på hvordan resolusjon 1325 fra FNs sikkerhetsråd om kvinners situasjon i krise og krig, ble håndtert av ulike land med militære styrker i Afghanistan.

Det viser seg at de norske obervasjonslagene (MOT) kun består av menn og at disse derfor ikke har noen kontakt med afghanske kvinner og barn. Og i ledelsen for det norske stabiliseringslaget (PRT) skal en aldri ha diskutert kvinners situasjon, heter det i rapporten.

«Kvinners situasjon ble ikke inkludert i informasjon eller oppdrag til det sivile personellet ved PRT fra norske departement eller den norske ambassaden i Kabul», sier en av UDs sivile rådgivere i militærleiren til rapportskriverne.

«Det var ingen diskusjon eller refleksjon rundt det faktum at kvinner og menn kan ha ulike sikkerhetsbehov», konkluderes det.

Men kontakt med den feminine delen av befolkningen kan også innebære klare fordeler. En norsk soldat sier det slik i rapporten:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er enklere å fokusere på menn når en skal stanse smugling eller uroligheter, men kvinner kan også kjenne til slikt - også hvor og når dette er planlagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avdelingsdirektør Bjørg Skotnes i Norad var - sammen med Synne Holan og Birgith Andreassen - med på å utarbeide kapittelet om tilstanden i de områdene hvor de norske styrker har ansvaret, og de tilbragte tre uker på feltarbeid i landet.

- De norske stabiliseringsstyrkenes mandat fremstilles som kjønnsnøytralt. Men i realiteten er det bare menn som snakker med menn. Det er litt morsomt, sier Skotnes.

- Sikkerhet oppleves ulikt for kvinner og menn. De lever ulike liv i Afghanistan, påpeker Skotnes som har fred, likestilling og demokrati som sitt ansvarsområde i Norad.

- En bør for eksempel be om en rapport om levekår fordelt på kvinner og menn, anbefaler hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi ble spesielt overrasket over at kvinner systematisk ikke var til stede i arbeidet, selv om fire ulike norske departement så tydelig har vært på banen i forhold til kvinners situasjon i krig og konflikt, sier hun.

Å øke antallet kvinnelig personell blant både de militære og sivile bidragene, er hennes ønske.

- Og når vi spurte kvinner på landsbygda, så ville også de ha økt kontakt med kvinnelige soldater. De ville gjerne være en del av den dialogen som foregikk.

De to siste norske kontingentene har begge fått opplæring om kjønnsroller og kulturell kontekst.

- Men vi er ennå ikke flinke nok på bakken der utdanning, trening og oppdrag til soldatene er avgjørende. Vi blir bedre, men det er fortsatt en jobb å gjøre på dette området, sier ISAFs norske «gender adviser» Birgith Andreassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener det kan være en idé å bruke afghanske instruktører i fremtidig opplæring og at dette bør skje med personell - både menn og kvinner - som kjenner situasjonen i Afghanistan slik den er nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kultur er i kontinuerlig endring. Dersom vi benytter afghanere som flyktet fra landet under Taliban vil vi ikke få med de kulturelle endringer som faktisk har skjedd siden 2001, sier Andreassen.

- Kulturopplæringen har hemmet de militære styrkene i å ta kontakt med de afghanske kvinnene i frykt for at dette skulle kunne skade dem. Slik kultursituasjonen i Afghanistan har blitt presentert har det vært enkere å ikke ha kontakt fordi en da slipper et problem.

- Å opprette egne kvinnelag er en måte å tilnærme seg kvinnene uten at det får konsekvenser, mener oberstløytnent Andreassen.

- I Afghanistan hviler mannens ære på kvinnenes skuldre, minner hun om.

Lukker for muligheter

Bjørg Skotnes er også kritisk til den norske opplæringen av personell som skal til Afghanistan.

- Opplæringen ser ut til å gi et foreldet bilde av situasjonen. Det er fornuftig å ikke ønske å gjøre noe kulturelt galt, men en holder for mye igjen og lukker for muligheter, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I rapporten beskriver norske soldater opprørende situasjoner som de har opplevd. Kvinner som får bank fordi de går ut med vann, men uten slør når et militært kjøretøy passerer, jenter som giftes bort som fire-åringer, og at man ikke kan hjelpe kvinner ved påkjørsel uten avklaring hos en mannlig slektning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Også for soldatene vil det være tungt å kun se på konemishandling.

- Og overser en dette konsekvent, så vil det også bidra til å legitimere mishandlingen. Det bør gir opplæring i hvordan soldatene skal takle dette og kanskje opprette et sted hvor en kan rapportere slikt slik at det kan følges opp, sier Skotnes.

- Det virker som om det er en manglende tenkning rundt dette.

- Og når det gjelder en situasjon hvor et norsk kjøretøy har skadet en kvinne i en trafikkulykke, så kan det noen ganger gi goodwill å frakte henne til sykehus, mens det andre ganger kan føre til at hun ikke kan vende hjem. Jeg har ingen enkel løsning på dette dilemmaet, men en bør tenke dypere igjennom slike vanskelige dilemma, mener Norad-direktøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Forsvarets hovedkvarter har slått fast at norske styrker skal hjelpe hvis en kvinne blir påkjørt. Vi skal bidra til livredning uansett og jeg kjenner ikke til noen tilfelle hvor det ikke har skjedd, men det er slik på den afghanske landsbygda at hvis en kvinne berøres av en mann som ikke er slektning, så kan det få konsekvenser for henne etterpå, sier Birgith Andreassen.

I fjor sommer ble for første gang en egen rådgiver for kjønnsspørsmål stasjonert ved den norske basen i Nord-Afghanistan. Det er en mann som nå har den rollen i en halv stilling. I tillegg finnes det en egen kvinnelig norsk «gender adviser» ved hovedkvarteret til de internasjonale styrkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjørg Skotnes er positiv til dette, men hun mener at det er en hemsko at rådgiveren i Meymaneh er en mann.

- Det innebærer at han ikke kan møte kvinner alene, han får ikke tilgang til kvinner utover de som innehar offisielle verv, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forrige uke ble det kjent av sjefen for neste kontingent, oberstløytnant Rune Solberg, ønsket å opprette et eget kvinnelag for å forbedre kontakten med den halvparten av befolkningen som nå ekskluderes.

Les også: Vil ha eget militært «kvinnelag»

- Det synes jeg er et veldig godt forslag. Sverige og Nederland har det allerede. Gjør en dette vil de norske styrkene også få bedre kontakt med menn, mener Skotnes som viser til at noen av erfaringene ute var at eldre afghanske menn også åpner seg mer for kvinner.

Ønsker ikke kvinnerapport

I en epost skriver underdirektør Ragnhild Imerslund i UD at man ikke engang ønsker egne rapporter om den halvdelen av Afghanistans befolkning som man ikke snakker med.

«Spørsmålet om kvinners stilling i Afghanistan er et såkalt tverrgående hensyn i den norske innsatsen. Dette betyr at spørsmålet om kvinners stilling skal være integrert i all innsats, både sivilt og militært. Dette gjelder også innsatsen i Faryab-provinsen».

Artikkelen fortsetter under annonsen

«På militær side er kvinners stilling en integrert del av Forsvarets vanlige rapporteringsrutiner om situasjonen i Faryab. Det anses ikke som ønskelig med en egen "kvinnerapport"», skriver hun og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Tvert imot, det er viktig at kvinneperspektivet, for eksempel kvinners sikkerhetsbehov, og den norske praksisen i forhold til dette, beskrives i de rutinemessige rapportene, slik at kvinners stilling inngår i samme helhet som øvrige temaer, og kan prioriteres på lik linje med andre viktige tiltak».

- Det som sies er riktig i prinsippet og grunnlag for all internasjonal innsats. Det skal være et tverrgående hensyn, men dette materialiserte seg jo ikke. Når det ikke er et særskilt krav eller etterspørsel betyr «tverrgående» at kvinneperspektivet blir usynliggjort, sier Skotnes.

Louise Olssen er en av de som står som ansvarlig for den svenske rapporten. Hun ønsker ikke å uttale seg direkte om tilstanden i de norske områdene, men hun sier at disse spørsmålene «følges bedre opp i Norge etter rapporten».