Meny

PLATE: Vidar Vang: «Sleepless Songs» (VV/Sonet/Universal)

Tidenes musikkår?

Vidar Vangs nye album er kanskje det aller beste innen alt.country-sjangeren i Norge mener ABC nyheters anmelder. Foto: Alexander Kloster-Jensen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Har Vidar Vang laget det beste alt.country-albumet i Norge?

Vidar Vang: «Sleepless Songs» Vidar Vang: «Sleepless Songs»

(ABC Nyheter): Fortsetter det på denne måten, kommer 2010 til å bli det sterkeste norske rockåret noen sinne.

Vi har bare lagt bak oss i overkant av en sjettedel av året og vi har allerede fått kanonplater fra Ingrid Olava , Navigators , Soup , Thom Hell , Susanne Sundfør, og nå det som høres ut som karriereplaten til Bjerkvik (Narvik)-sanger og låtskriver Vidar Vang.

Overraskende

Vang har fire plater bak seg av jevnt god kvalitet. Den første kom så langt tilbake som i 1999. Men at han skulle ha det i seg å lage et album av «Sleepless Songs»’ kaliber, er likevel en overraskelse. For dette er et stort steg opp på alle felt; materiale, sang, arrangementer og produksjon.

Du forstår umiddelbart at lista er lagt høyt, når det tunge gynget fra åpningsbidraget «Lonely, God» lander i stua. Det har skjedd noe med stemmen til Vidar, den har fått en autoritet og pondus som her også forsterkes av kontrasten til stemmen til amerikanske Tift Merritt, selv en av de aller flotteste yngre stemmene i country- og folk-terrenget.

Det er krystallklart at dette er alvor, luften står og dirrer, før sterke «10 Below» finner grooven, og Michael Lindqvist piano og Geir Sundstøls pedal steel brytes på forbilledlig vis.

«Going Over That Mountain» siterer fra Blind Willie McTells «Death Room Blues»  og drives frem av en markant kassegitar. Dystert og storslått.

Et stjerneteam

Produsentene Frode Jacobsen og Alexander Kloster-Jensen (som allerede har scoret innertier med Ingrid Olavas plate), hjelper Vidar å bære effekter til bålet. Sammen gnistrer de med flotte, ambiente elementer i kombinasjon med utsøkt bruk av Lise Sørensens fiolin, et ras av perkusjon fra tidligere Madrugada-trommeslager Erland Dahlen og gitarkunster på stram line av Sundstøl, Kloster-Jensen og Vang selv.

Det er ingen tvil om at Vidar Vang er påvirket av Ryan Adams, innimellom er Vangs stemme spøkelsesaktig lik Adams, men her er en melodisk teft og en produksjonsmessig presisjon som Ryan bare unntaksvis har truffet etter gull-årene. Vidar «out-Ryan»-er Ryan!

Hvorfor ikke på A-listen?

Hvorfor «Love, Love, Love», duett-togturen med Vidar og Tift, ikke ligger på toppen av NRK P1s A-liste må skyldes at persillen gror vilt i øra til redaksjonen som bestemmer slikt.

«Right In Front Of You» svulmer av feit pedalsteel og bringer Vidars stemme ut av høytaleren med en nærhet som oppleves som, nettopp, «rett foran deg».

«Isolation Rd.» senker tempoet ytterligere, steelgitaren deler også her oppmerksomheten med Vidars nystemme. Vakkert, vakkert.

Rett til topps

Da Tift Merritts stemme kommer smygende på «No One Knows» løfter taket seg i stua, rett inn på flott-toppen.

«High Hopes» handler om forventninger og drømmer som knuses, om folk som blir sittende fast i sine traurige virkeligheter.

Tittellåten «Sleepless Song» bokender albumet like spektakulært som «Lonely, God» åpner det: Nesten ti minutter flytende på blytunge pianoakorder.

«Sleepless Songs» er klokkerent det beste alt.country-albumet laget i Norge så langt. Sangene ruller av gårde, langt fra Nashville og country-konvensjonene, og de bør finne veien til en moderne honky-tonk- eller en kvalitetsorientert festival i nærheten av deg i løpet av de nærmeste månedene.

Dæven!, som jeg antar at det heter der Vidar kommer fra…

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus