Joanna Newsom: «Have One On Me» (Drag City/VME)

Magien åpenbarer seg

Magien åpenbarer seg
Magien åpenbarer seg

Vindskjevt, komplisert, vakkert og storslagent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Den vevre damen med den naive stemmen og den store harpen. Hun har gledet våre hjerter med musikk som spankulerer avsted et godt stykke utenfor popens allfarvei. Vindskjevt, komplisert, vakkert og storslagent. Nå er hun her igjen, den talentfulle Joanna Newsom.

Det er ikke uten en ubetydelig forventning at de første tonene fra albumet «Have One On Me» strømmer ut i rommet. Joanna Newsom har de siste årene blitt synonymt med kvalitet av den veldig høye typen.

Herlig sært

Vel og merke hvis du skjønner greia. Det finnes nok fortsatt dem som med et øyebrynshev og skuldertrekk avskriver henne som for sær og vrien. De forandrer neppe mening etter å ha hørt «Have One On Me».

Så er jo heller ikke dette et album for dem. De får klare seg selv, stakkarene. Dette er et album for de som skjønner greia, og som har hatt en intenst og vedvarende kjærlighetsaffære med de foregående albumene «Milk-Eyed Mender» og «Ys».

Joanna Newsom krever virkelig sitt denne gangen. «Have One On Me» er ikke én, ikke to, men tre plater i en sleng. I utgangspunktet lett å være skeptisk. Dette må da bli så altfor langdrygt og tidskonsumerende, vi lever tross alt i en tid hvor musikk er utdatert før utgivelsesdato.

Kreativt overskudd

Albumet byr på en glemt og nå uvant øvelse: å gi oppmerksomhet til en og samme artist i mer enn en halvtime av gangen. Skal du høre deg gjennom alt sammen må du slå deg til ro og være tilstedeværende i to timer. Dessuten må du som vanlig med Joanna Newsom faktisk lytte. Det er da musikken hennes virkelig kommer til sin rett, og magien åpenbarer seg.

Hun bruker de to timene godt. Det skorter ikke på kreativt overskudd eller skaperglede på verken plate 1, 2 eller 3. Hun er en historieforteller av rang, sangene er som vanlig lange, og fortsatt er det noe gammeldags eventyrlig over musikken hennes. Lyden av fordums tid, renessansen kanskje.

Sånn sett er dette Joanna Newsom som vi kjenner henne fra før. Men disse to timene hun gir seg selv rommer også nye retninger, et noe mer frampå uttrykk, enn disse harpe- og strykerorienterte komposisjonene vi vet å forvente oss.

Låter som «Good Intentions Paving Company» og «Soft As Chalk» er så nært pop Joanna Newsom noen gang har kommet, og fungerer også som oppmerksomhetfangere dersom tankene skulle ha funnet på å vandre avsted til handlelister eller forfalte regninger.

Må være tålmodig

For det er ikke til å stikke under en harpekasse at «Have One On Me», sett under ett, kanskje er litt for meget av det ellers så altfor gode. Men delt inn i drypp, porsjoner, strekk og doser fungerer alt så meget bedre.

«Have One On Me» trenger litt voksetid,litt omtanke, kjærlighet og kanskje en søndagstur i sola. Du vil bergtas denne gangen også, skal du se. Du må bare være tålmodig nok.

Personvernpolicy