Tar heller et et ekstra skoleår

Studentene ved Elvebakken videregående skole er positive til ekstra skoleår for de som ikke blir tilbudt lærlingplass
Studentene ved Elvebakken videregående skole er positive til ekstra skoleår for de som ikke blir tilbudt lærlingplass

Et ekstra skoleår for elever uten lærlingplass kan redusere frafallet i videregående, mener Frp. Skolelevene er helt enig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frafallet i videregående skole har vært et stort problem gjennom flere regjeringer. Mangelen på lærlingplasser er en av grunnene til at mange elever dropper ut. Onsdag ble Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) utfordret av opposisjonen til å legge fram konkrete tiltak som kan redusere frafallet i videregående opplæring.

Frps Bente Thorsen mener elever som mangler lærlingplass bør få tilbud om et ekstra praktiskrettet skoleår. Hun får støtte av Kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

– Det er et godt og interessant forslag, som jeg gjerne vil komme tilbake til. Det er også enkelte budsjettspørsmål knyttet til dette, sa Halvorsen i Stortingets spørretime onsdag.

Skolen som arbeidsplass

I dag har elever som går yrkesfag to års skolegang, pluss et tredje praksisår. Bente Thorsen vil gi et ekstra år til elever uten praksisplass, der skolen blir arbeidsplass.

- Ved å ta et i bruk såkalt Elevbedrift kan skolen og elevene ta oppdrag og gjøre en jobb akkurat slik de ville gjort under lærling. Hvis for eksempel en bedrift trenger en rørlegger eller elektriker kan skolen kontaktes, sier Thorsen til ABC Nyheter.

- Elevbedrift på skolen er positivt ved at det på lengre sikt kan utvikle seg og bli til egne arbeidsplasser.

Hun legger til at et ekstra skoleår ikke vil koste staten noe mer enn det frafallet av elever gjør.

- Det vil selvsagt bli en ekstra kostnad. Men med samfunnsregnskapet til grunn koster det også penger å ha elever som dropper ut etter to års skole. sier Thorsen.

I spørretimen onsdag sa Kristin Halvorsen at hun også er åpen for lovfesting av lærlingplass. Thorsen mener det blir vanskelig.

- Det er nesten umulig å garantere lærlingplass for alle. Tilbudet om ekstra skoleår vil derimot åpne for flere lærlingplasser, i tillegg til muligheten til komplett fagbrev.

Vil ha ekstra skoleår

Nor August Larsen (17) er elev ved Elektrofag-linjen ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Han har ikke søkt lærlingplass ennå.

- Jeg er litt usikker på hvor jeg skal søke, siden jeg studerer sterkstrøm. Hvis jeg ikke får plass sliter jeg.

Uten lærlingplass ville han gjerne gått mer på skolen.

- Jeg ville selvfølgelig tatt imot et tilbud om ekstra skoleår. Du må ha rutine på livet, sier Larsen til ABC Nyheter.

Han kjenner flere som har droppet ut av videregående.

- Det er forferdelig at elever faller fra, etter å ha gått to år på skolen.

Klassekamerat Markus von Krogh (17) er enig i at et ekstra skoleår er et godt alternativ dersom lærlingplass uteblir.

- Jeg har søkt lærlingplass hos Kontakt El-installasjon, og venter på svar. Hvis jeg ikke får tilbud må jeg bare søke andre steder. Får jeg ikke plass er det er bedre å gå et ekstra skoleår enn å slutte helt. Hvis ikke sitter man bare hjemme og gjør ingenting.

Frafall koster

Rektor ved Elvebakken skole, Per Solli, tar imot forslaget med åpne armer.

- I dag tilbyr vi elever uten lærlingplass et ekstra år med allmennfaglig påbygging. Men et år er altfor kort tid. Ved Gullsmedlinjen vår har et par av elevene ikke fått lærlingplass. De tar 3. året på skolen istedet, der de får jobbe praktisk ved sin av teorien. Men det vil vanskelig la seg gjøre å gå opp til fagbrev med kun et års opplæring. Jeg er derfor enig med at Elevbedrift er et godt forslag, sier Solli til ABC Nyheter.

Han tror tilbudet vil bidra positivt til å redusere fraværet.

- Hvis de som ikke får lærlingplass får to ekstra år vil det føre til forpliktelser og fremmøteplikt, som igjen gjør at flere får fagprøve.

Et ekstra skole får vil kreve flere ressurser og lærere, noe Per Solli ikke bekymrer seg over.

- Det innebærer også en del ressurser når elever ikke når de målene de skal, sier rektoren.

Strengere tiltak

Men ikke alle er like fornøyde med forslaget. Høyres Elisabeth Aspaker etterlyser tøffere grep.

- Dette er tidenes unnamanøver. Stoltenberg-regjering kunne ha handlet langt tidligere, og Halvorsen selv burde komme med tiltak som gir umiddelbar effekt. Hun kan ikke snakke seg bort ifra det faktum at regjeringen har administrert en halvering av lærlingtallet i staten siden 2006, sier Aspaker til NTB.

Personvernpolicy