NATO-sjef for operasjonene mot sjørøveriet utenfor Somalia, flaggkommandør Hans Christian Helseth, sier at væpning av skip utenfor Somalia vil gjøre Natos jobb lettere.
- Dette skipet blir aldri kapret
NATO-sjef går langt i å antyde at bevæpning av skip forhindrer kapring i Somalia.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(ABC Nyheter): - Ikke et eneste fartøy med væpnede personer om bord har blitt kapret utenfor Somalia.
Dette hevder flaggkommandør Hans Christian Helseth. Han er NATO-sjef for operasjonene mot sjørøveriet utenfor Somalia.
Han holdt torsdag foredrag ved Institutt for forvarsstudier i Oslo. Temaet var sjørøveri i somaliske farvann. Men han vil ikke gi direkte råd om at rederiene vil bevæpne skipene.
- Det er vanskelig for oss å gi råd, for det er fordeler og ulemper med begge deler. Det vi i alle fall ikke gir råd om, er at besetningen væpner seg selv. Det er ikke sikkert at det er det smarteste at en utrent gjeng løper rundt med maskingeværer.
- Det må i alle fall overlates til seriøse sikkerhetsselskaper hvis man velger å bevæpne seg.
Våpenkappløp
Han hevder videre at en bevæpning utvilsomt vil gjøre kampen mot piratene lettere, fordi NATO da kan konsentrere seg om andre oppgaver.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Men det er en del useriøse selskaper, med eksmilitære som tror at dette er noe de behersker. Det er ikke gitt at det er sant. Dette er spesialoppgaver for spesialtrente mennesker.
- Men vil ikke dette kunne føre til et våpenkappløp?
Flaggkommandør Hans Christian Helseth
- Det er nok en fare for det. Det vil helt sikkert bidra til at piratene, hvis de er desperate nok, er villigere til å bruke rettet ild. Til nå har det bare vært skutt mot overbygningen for å få skipene til å stoppe.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det er ikke det vanskeligste i verden å forsvare et fartøy, hvis piratene må passere piggtråd, og hvis man har bevæpnet vakt om bord. Det er sannsynlig at piratene ville sett seg om etter nestemann.
Helseth understreker at væpnede sivile vakter er helt vanlig på land – utenfor museer og hoteller.
- Når piratene angriper, har vi kort tid på oss til å reagere. Derfor er det viktig at de har noen selvforsvarsmekanismer, sånn at det tar lengre tid. I bukta er fartøytettheten god nok til at vi kan reagere innenfor en halv time. Da gir piratene opp. Men i Somalia-bassenget har de all verdens tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Da hjelper det ikke hvor mange fartøyer og fly vi har. Når piratene angriper har vi kort tid på oss til å reagere. Da er det viktig at man har noen selvforsvarsmekanismer, sånn at det tar lengre tid.
Det er ingen tvil om at det gjør jobben vår lettere, fordi vi kan konsentrere oss om andre oppgaver når vi vet at skipene er sikre selv.
Stort økonomisk problem
Helseth sier at 90 prosent av verdens handel skjer over sjøen. Kapringer får store økonomiske konsekvenser, og han nevner at de har sett flere eksempler på at oljeprisen har steget etter en kapring.
- Er piratproblemet så stort at det kan forsvare alle ressursene man bruker på det?
- Ja, hva skjer hvis vi ikke gjør det, da? Det er et stort, stort økonomisk problem. Det gjelder mye større utgifter enn bare de fartøyene som blir tatt. Det er også et stort menneskelig problem, for det «er jo bare sjøfolk». Hvis det hadde vært syv kaprete fly med 150 sivile passasjerer som lider nød i en ørken i Somalia, hadde det nok blitt satt i gang en redningsoperasjon ganske så snart.
