Festen er ikke over, det er kake igjen

(ABC Nyheter): Det er forskjell på klisjeer og klisjeer. En av de verdifulle er den som sier at det vanskeligste ikke er å skape suksess, men å gjenskape den.

Når noen ytrer ordene «den vanskelige andresesongen», er det grunn til å trekke pistolen, men det er ikke fritt for at de inneholder et snev av sannhet.

Molde har gjort så mye riktig de siste årene, i fjor og i vinter at hvis de står uten medalje i november, kan det bare skyldes to ting.

De ble knekt av forventningene.

Eller de solgte Makhtar Thiouné.

Overgangsvinner – med Baye Djiby Fall

Da Molde tok et komfortabelt sølv i fjor, var de ti poeng foran nærmeste ikke-medalje-lag, Odd. Selv i en av Europas mest åpne ligaer skal man være en grov overgangstaper for å miste et sånt forsprang over vinteren.

Molde har vært en av vinterens største overgangsvinnere.

Defensivt har de forsterket med Manchester United-keeperen Ben Amos, den landslagsaktuelle svenske backen Emil Johansson (tegn på at Rindarøy blir solgt) og en av Norges beste 21-åringer i Magne Simonsen.

Offensivt med Björn Runström, et gammelt stortalent som aldri har fått ut potensialet, og Mame Biram Diouf-erstatteren Baye Djiby Fall.

Djiby Fall ble kåret til årets spiller i Danmark før han ble solgt til Lokomotiv Moskva for 37 millioner i mars i fjor. Ifølge VG betaler Molde mellom tre og en halv og fire millioner kroner for å låne senegaleseren ut august.

Det de får i retur, er en midtspiss med Hulken-fysikk, som kan bli en av eliteseriens absolutt beste.

Et oppspillspunkt som vil skape rom for Runström og utmerkede Pape Paté Diouf, og en målscorer som minst bør tangere Mame Biram Dioufs 16 seriemål i fjor.

Katalysatoren er uerstattelig

Vinterhandelen gir Molde dobbel dekning nesten overalt, en bredde i stallen som bare Rosenborg overgår.

Men hvis Vegard Forren eller Makhtar Thiouné skulle bli solgt til sommeren, blir laget selvsagt rammet hardt.

Molde var mestscorende i eliteserien i fjor, med to flere enn Rosenborgs 60, og kan bli det igjen. Men det krever at Thiouné blir, at han gjenskaper sin sensasjonelle sesong, at han fortsetter å være katalysator på midtbanen.

Hans kreativitet, kombinert med Hoseths kreativitet og spissrekkens kraft og målteft, sørger for at Moldes offensiv neppe står tilbake for noen.

Så er utfordringen å redusere antall baklengsmål.

Løsningen?

Jo, det hjelper å hente forsterkninger som Emil Johansson og Magne Simonsen, å beholde Vegard Forren, og å styrke akilleshælen som kalles keeperplassen. Manchester Uniteds fjerdevalg, Ben Amos, er innlånt, men er intet sikkert førstevalg i Molde heller. En medaljekonkurrent som Stabæk med Jon Knudsen kan tjene avgjørende poeng på keeperfordelen.

Et ferdig lag

Når Moldes medaljehåp likevel er større enn selvtilliten til Kjetil Rekdal, skyldes det at Molde er et ferdig lag.

Kontinuitet på trenersiden har en pussig tendens til å betale seg når treneren er dyktig, så som Moldes Kjell Jonevret.

Når svensken søndag tar fatt på sin fjerde strake sesong med roseklubben, er det med visshet om at laget vet hva det skal gjøre.

Det finnes en spillestil, en innspilt førsteellever, og det er mer enn hva som finnes andre steder i Norge. Vinterens spillerkjøp rokker ikke ved stammen. Bare tanksenter-Baye er ny i sentrallinjen.

Molde får det verre fordi alle vet hva de står for, fordi de kan glemme å bli undervurdert igjen. Men de har nok kvalitet til å presse Rosenborg langt inn i oktober.

Antatt førsteellever:

Jan Kjell Larsen – Magne Simonsen, Christian Steen, Vegard Forren, Knut Olav Rindarøy – Daniel Berg Hestad, Magne Hoseth – Makhtar Thiouné – Björn Runström, Baye Djiby Fall, Pape Paté Diouf

Spillerstallen:

Keepere:

1. Knut Dørum Lillebakk

12. Ben Amos

22. Jan Kjell Larsen

26. Elias Valderhaug

Forsvar:

2. Kristoffer Paulsen Vatshaug

3. Marcus Andreasson

5. Øyvind Gjerde

14. Christian Steen

17. Emil Johansson

18. Magne Simonsen

23. Knut Olav Rindarøy

24. Vegard Forren

Midtbane:

4. Thomas Holm

6. Daniel Berg Hestad

8. Makhtar Thiouné

10. Magne Hoseth

15. Aksel Berget Skjølsvik

16. Jacob Falch Meidell

21. Kristian Strandhagen

Angrep:

9. Mattias Moström

11. Pape Paté Diouf

19. Baye Djiby Fall

25. Mame Mbar Diouf

29. Björn Runström