KONSERT: The Four Tops / The Temptations, Sentrum Scene, Oslo – tirsdag 9. mars 2010En historisk soulkveld

OSLO (ABC Nyheter): Gårsdagens historiske soulbesøk i Oslo, det var første gang Motown-legendene The Four Tops og The Temptations besøkte Norge, var aftenen for antrekk som beveget seg hinsides «høyrøstet».

The Four Tops’ sølvblå metalic-dressjakker og The Temptations’ oransje jakker og lyselilla bukser kan bare beskrives som «øredøvende».

Les mer om Motown her

En aften for vokal pop

Men det var også aftenen for vokal popmusikk på høyt nivå. Ikke siden Stax/Volt-pakketuren med Otis Redding, Sam & Dave og Booker T & The MGs besøkte Njårdhallen i 1967 har tilsvarende soulnavn stått på en norsk scene.

Riktig nok var det bare to av de som befant seg på scenen i Oslo i går som var der da Four Tops og The Temptations var to av de aller mest fremgangsrike gruppene fra Detroit-selskapet Motown på 60-tallet. Abdul «Duke» Fakir er originalsanger i The Four Tops og Otis Williams er tilsvarende i The Temptations.

The Tempations har hatt et stort antall sangere, flere av gruppas førstesangere har satset solo under veis, som David Ruffin og Eddie Kendricks, mens The Four Tops har vært vesentlig mer stabile og har bare fått inn erstatninger for originalmedlemmer som har gått bort. Betegnende nok er dagens sanger, Roquel Payton, sønn av originalsanger Lawrence Payton. The Four Tops’ førstesanger, Levi Stubbs, døde for to år siden.

Hitparade

Mellom seg deler disse to gruppene så mange hits, store sanger og album at en konsert som er tidsbegrenset til temmelig nøyaktig en time med hver gruppe, er dømt til å få en hver seriøst interessert lytter til å stå og trippe og vente på sanger som ikke fremføres.

Heldigvis falt verken The Four Tops eller The Temptaions for fristelsen til å pakke mange sanger inn medleyer, noe denne typen popnostalgi ofte gjør.

Rent musikalsk var det åpenbart at begge gruppene satset på kvalitetsbacking, med åtte blåsere og rytmeseksjoner som kunne sin Hitsville Funk Brothers-historie.

The Four Tops startet langt ute i sin egen historie, med 1988-hiten «Loco In Acapulco», skrevet av Phil Collins og Lamont Dozier. Sistnevnte var en tredjedel av låtskriverteamet Holland/Dozier/Holland, som forsynte The Four Tops med kjempesanger som «Reach Out (I’ll Be There)», «Standing In The Shadows Of Love», «Bernadette», «Baby I Need Your Loving», «It's The Same Old Song» og «I Can’t Help Myself (Sugar Pie, Honey Bunch)».

Alle fremført i går. Om ikke helt på høyde med originalversjonene, så i hvert fall uten at skrapefoten fikk for mye å gjøre.

Fokus på fotarbeidet

Folk med godt gehør mumlet om at det var et og annet å trekke for i renheten, for oss som ikke er belemret med alt for stor fintfølelse på dette området var det bare å holde fokuset på fotarbeidet.

Som alltid er fascinerende i denne musikalske verdenen. Da The Four Tops etter å ha blitt sekundert inn på nøyaktig 60 minutter og 15-16 sanger var det bare å takke og bukke når «Duke» kunne fortelle oss at «vi virkelig er de beste». Som hengivne publikummere altså.

The Four Tops

Sceneskiftet til det som skulle vise seg å bli aftenens headliner var forbilledlig smertefritt og ekspansjonen fra kvartett til kvintett strakk seg også videre til kvalitativ gjennomføring.

The Temptations startet med en sang som også er skrevet av Holland/Dozier/Holland; «How Sweet It Is To Be Loved By You». Men det er andre låtskrivere som har signert The Temptations’ største fremganger.

I gruppas første periode var det produsent Smokey Robinson som var hovedleverandør, mens duoen Norman Whitfield og Barrett Strong sto bak mesteparten av The Temptations’ senere materiale.

Kveldens høydepunkt

Vi fikk utmerkede prøver fra begge kildene i går. Kveldens høydepunkt kom med 70-tallshitsene «Just My Imagination (Running Away With Me)» og funkpålen «Papa Was A Rolling Stone». Sistnevnte er også høydepunktet i den moderniseringen som The Temptations’ foretok da den svarte musikken ble politisert på begynnelsen av 70-tallet.

Det sto ellers klart at dagens utgave av The Temptations la lista vesentlig høyere enn sine gamle labelkolleger i The Four Tops.

Ikke minst tilførte den gigantiske sangeren Bruce Williamson mye rå soulsang og showmanship, også den av stor størrelse.

Selvfølgelig fikk vi også The Temptations’ versjon av Smokey Robinson og Ronald Whites «My Girl», sangen som for alltid definerer Motown. The Temptations’ første nummer én-hit og også sangen der David Ruffin i 1965 slapp til som The Temptations’ førstesanger.

The Temptations

The Four Tops hadde kontroll på fotarbeidet.

Abdul «Duke» Fakir er eneste igjen fra The Four Tops' opprinnelige besetning.

Gjorde suksess med monsterhiten «Reach Out (I’ll Be There)» både på 60-tallet og i Oslo i går kveld.

Også The Temptations hadde kontroll på fotarbeidet.

Otis Williams har vært med The Temptations fra starten.

Bruce Williamson var The Temptations mest fremtredende forsanger på scenen.