Hells gode ting

Thom Hell hevder å ha det bra, og markerer det med det nye albumet «All Good Things». (Foto: VME)
Thom Hell hevder å ha det bra, og markerer det med det nye albumet «All Good Things». (Foto: VME)

I fjor fikk Thom Hell to Spellemanntrofeer. I går nøyde han seg med å se på showet. Og sparte 2000 kroner på det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): - Både Marit og jeg var nominert i fjor, så jeg garderte meg ved å sette litt penger på noen av våre konkurrenter. Da hadde jeg jo noe å glede meg til uansett. Fikk vi ingen Spellemann, ville jeg få litt penger. Og vant vi et trofé så var det verdt et tapt veddemål, ler Thomas Helland, alias Thom Hell.

Les også: En nasjonalskatt


Bommet på Åge

Kvelden endte med to Spellemannpriser (årets populærkomponist og årerts mannlige artist) til Hell, og totusen tapte kroner.

- Jeg spilte på Åge Aleksandersen som «årets mannlige artist» og Ane Brun som «årets kvinnelige artist». Jeg tapte begge veddemålene, men kvinneklassen var verst. Der ble det jo verken Ane eller Marit, men Maria Mena som vant, konstaterer Thom Hell.

Mens ABC Nyheter, for de som ikke måtte vite det, for ordens skyld vel bør opplyse om at Marit altså er Thom Hells kjæreste og samboer Marit Larsen.

Naturlig oppfølger

Mens Thom Hell i fjor kunne feire Spellemannpris for 2008-albumet «God If I Saw Her Now», kan han i år feire at hans nye (og fjerde) album «All Good Things» nå er klar for markedet. Den snart 34-årige artisten har allerede kunnet glede seg over flotte anmeldelser av «All Good Things», som han selv karakteriserer som «en naturlig oppfølger» til det Spellemannprisvinnende gjennombrudssalbumet.

- Disse to albumene henger veldig naturlig sammen, og låtene på dem er blitt til i en nesten kontinuerlig skriveprosess, forklarer Hell når vi treffer artisten ved et vindusbord på Bistro Brocante på Grünerløkka i Oslo.

Og møtestedet er selvsagt ikke tilfeldig valgt. Dels bor han bare et steinkast unna, men viktigste grunnen er nok likevel at cafécoveret på hans nye album er tatt nettopp på Bistro Brocante.

Fra gitar til piano

Han peker på at mens låtene på hans to siste plater er skrevet på piano, var det gitaren som gjaldt på de to første, «I Love You» og «Every Little Piece». Begge godt mottatt av insidere, men oversett av det store publikum.

- Etter den andre var jeg ikke sikker på om det ble flere plater, og jeg var lei «mannen med gitaren». Siden jeg ikke kunne spille piano tvang jeg meg til å begynne å skrive låter på det instrumentet. Jeg trengte en forandring, og hadde ingenting å tape. Det var som å starte på nytt, og etter hvert som jeg ble bedre kjent med pianoet ble det også naturlig å fortsette å komponere på det, forteller Hell.

Latt låtene modnes

Det endte i ti nye låter som lå klare da han entret studio i januar i fjor. Disse ti fikk i løpet av det følgende året selskap av ytterligere åtte låter, og 13 av disse 18 foreligger nå som «All Good Things».

- Jeg har ikke brukt hele året i studio, men det har vært deilig å strekke prosessen litt i tid. Det har vært godt å la låtene få modnes, sier Thom Hell, som mener den «naturlige oppfølgeren» likevel skiller seg fra forgjengeren på flere punkter.

- Ikke minst er denne større og mer orkestrert, med stryk og blås som har gitt popen et litt mer klassisk preg. Samtidig er det mer uro, med forstyrrende elementer, i musikken denne gang. Når du skriver pene låter som meg, gir det noe ekstra med noe som griper forstyrrende inn.

Hvor er Marit?

En liten vareopptelling avslører at hele 26 musikere bidrar på «All Good Things», med Martin og Lars Horntveth, Georg Wadenius, Mathias Eick, Frank Hammersland og Thomas Dybdahl som de mest kjente.

Kjæresten Marit Larsen har han imidlertid ikke funnet plass til, med mindre den ukjente June Johnson som synger duett på låten «Til That Day Was Gone» er pseudonym for Marit? Det ryktes det i hvert fall, selv om Thom Hell unngår å kommentere ryktene og i stedet snakker som hun ikke er med. Og forklarer hvorfor:

- Jeg fryktet at hennes nærvær ville ta fokus fra resten av plata. At litt for mange ville henge seg opp i at hun var med, og at folk skulle tro at jeg surfet på henne. Derfor er det best å ikke involvere henne på mine plater, selv om hun jo har hørt deler av den vokse fram på flygelet hjemme og også kommet med noen innspill, sier Thom Hell. Og røper flirende en liten musikalsk ubalanse i Hell-Larsen-hjemmet på Grünerløkka, hvor et stort flygel troner en trapp opp fra stua.

- Når jeg skriver, får Marit lov til å sitte i stua i etasjen under. Men når hun skal gjøre det samme, så kaster hun meg på dør!

Bare inviterte

Med så mange medvirkende musikere, kan det virke som Thom Hell holdt en åpen-dør-politikk i studio, med musikere som tilfeldig ramlet inn, la på litt og forsvant ut igjen. Men ifølge Hell var samtlige invitert for å bidra med helt bestemte ting.

- Den røde tråden gjennom hele plata er mine låter. Ved å bruke mange ulike musikere på de ulike låtene skaper du litt større variasjon og gir låtene større særpreg. Så det var absolutt verdt å trekke inn så mange musikere i prosjektet, mener Thom Hell og minner om at han også på forrige plate brukte nokså mange musikere.

- Men ikke like mange som nå. Dessuten spilte alle gratis på dugnad forrige gang, mens jeg denne gangen betalte alle. Det ville vært unaturlig å be folk stille gratis nok en gang, fastslår Hell som om et par uker tar med seg bandet på turné.

Napoleonskake i Bergen

Starten skulle selvsagt vært i Kristiansand, men noe kluss med bookingen førte til at turnépremieren i stedet finner sted i Stavanger torsdag 18. mars. Med konsert i Bergen dagen etter, på Hells 34-årsdag.

- Jeg er allerede blitt lovet bursdagskake, og jeg har bedt om at det blir Napoleonskake. Det er favorittkaka mi, lyser sørlendingen forventingsfullt opp.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus