The Pink Robots: «The Pink Robots» (Your Favorite Music / Universal)Smir mens jernet er varmt

The Pink Robots begynner lovende.
The Pink Robots begynner lovende.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Urørtvinnerne i The Pink Robots platedebuterer. Skal vi alle kaste oss ut i Robotdansen?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra Selje i Sogn og Fjordane via Bergen, The Pink Robots er et at de nyeste tilskuddene på den etter hvert svært så komplekse norske stamtavlen. Bandet var ett av de mange uheldige som mistet utstyret sitt under brannen i Skuteviken i 2008, hvor tap av harddisk førte til navneskifte og blanke ark.

Effektivt jobba

Og opp av smeltet hardware steg altså The Pink Robots. Bandet vant nettopp årets Urørt-konkurranse, og ser man det, der var debutplata ute også. Effektivt og godt jobba. Så tilbake til denne Robotdansen da, skal vi så kaste oss ut i den? Nei.

Det skal vi visst ikke. Det hadde vært utrolig hyggelig å pøse på med overdreven bruk av ord og fraser som popkomet og nye konger på pophaugen, og kanskje til og med en og annen storslagen Transformers analogi.

Men den gang ei. The Pink Robots slik de fremstår på sin første plate er ingen popkomet, snarere en kinaputt. Og for nok et stakket øyeblikk er det vel fortsatt et klesstilforvirra Donkeyboy som styrer pophaugen, der de suser over norskegrensa på erobringstokt. Men altså. The Pink Robots. Det hele begynner særs lovende. Årets Urørtlåt, «Curly», er både superfengende og deilig intelligent. Andresporet «Knife» har også noe for seg. Enn så lenge alt vel. Så stopper det litt opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hederlige unntak

Låtene fester seg ikke helt, glir unna. For når alt kommer til alt så kiler denne debuten seg dessverre etter hvert inn i det akk så farlige intetsigende sporet, og det til tross for flittig bruk av frekk synth, noen snedige taktskift og raffe basslinjer.

Et par hederlige unntak finnes, og The Pink Robots har absolutt noe for seg. Men skiva som helhet er dessverre altfor lett å glemme. Vi har her med førti minutters radiofrieri å gjøre, og du skal ikke se bort i fra at vi får et par semistore p3 hits ut av det hele.

Og kanskje er det godt nok, men det hadde vært hyggelig å se The Pink Robots strekke seg litt lengre. Å ta bandnavnet sitt fra en Flaming Lips plate forplikter. Så skjerpings og kom igjen nå - vi vil danse, danse som roboter!