Undertegnet mineavtale

MAPUTO, MOSAMBIK (ABC Nyheter): Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er i disse dager på en rundreise i Mosambik og Malawi. Mandag møtte han utenriksminister Júlio Marques Balói i Mosambiks hovedstad Maputo. Blant temaene de snakket om, var miner høyt opp på dagsordenen.

Norge skal finansiere

Møtet resulterte i at ministrene undertegnet en såkalt Memory of Understanding-avtale. Avtalen er en såkalt intensjonsavtale, der Norge har gått med på å hjelpe landet med å kvitte seg med siste rest av miner.

- Norge skal finansiere ryddingen av miner, samtidig som vi hjelper Mosambik med å fremme kampen mot miner på den internasjonale arena, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Hvor mye dette blir snakk om, er ikke klart.

Det som imidlertid er klart, er at da borgerkrigen sluttet i 1992, var miner et betydelig problem, ikke minst for flyktninger som hadde oppholdt seg i naboland som Malawi, Zambia og Zimbabwe. De ønsket å reise hjem, men veien tilbake var minelagt.

Norsk Folkehjelp var tungt inne i mineryddingsarbeidet, før de avsluttet arbeidet i 2006. Men fremdeles ligger det miner i flere områder, og det er disse man nå ønsker å fjerne.

- Det er et samarbeid for å ta siste rest, for å gjøre Mosambik helt minefri. Norsk folkehjelp og mange andre har gjort mye på dette området, så mye er allerede gjort.

- Sånn som jeg oppfatter det er Mosambik nå i stand til å gjøre dette ved hjelp av egne ressurser. Det er helt klart det beste, og ikke minst så skaper det arbeidsplasser.

Politisk forpliktende

Det var ikke bare under borgerkrigen fra 1979 til 1992 at man brukte miner i krigføringen. Også mellom 1964 og 1975 ble store minefelt lagt av Portugal, for å beskytte seg mot invasjon fra Tanzania. I tillegg ble miner brukt aktivt under Zimbabwes uavhengighetskrig mellom 1976 og 1979. Krigen endte med Rhodesias inntok i Mosambik.

Store minefelt ble lagt rundt økonomisk viktige mål og militære installasjoner av alle styrker lojale mot den sittende regjering til en hver konflikt. Opposisjons styrker la ofte antikjøretøyminer på hovedveier, bruer og elver for å hindre hærens bevegelsesmuligheter og for å forkrøple økonomien generelt.

I en rapport fra Human Rights Watch fra 1994 kom det fram bevis på at miner var og blitt lagt med sivile mål, særlig i Sentral-Mosambik - slik at folk ikke skulle få tilgang til jorder, vann og fisk.

- Denne typen avtaler er politisk forpliktende ved at det er en erklæring om å ha en hensikt. Norge er et land som lever opp til sine forpliktelser. Dette er et land hvor vi har hatt lang erfaring å samarbeide med, et land som hadde veldig mange mineskader etter borgerkrigen. Derfor tok de sammen med Norge en ledende rolle med å fremme den internasjonale minekonvensjonen.

Den mosambiske utenriksministeren ønsket ikke å svare på spørsmål fra ABC Nyheter.