FIKK SPARKEN: Stein Arve Paulsen foran en av ambulansene på Nordlandssykehuset.
Professor: - Tøysete, unøyaktig og irrelevant
Professor i fysiologi Jan Hoff slakter testen Nordlandssykehuset brukte som grunnlag for å gi Stein Arve Paulsen (40) sparken.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er saken
* Stein Arve Paulsen (40) og to andre ambulansearbeidere har fått sparken fra Nordlandssykehuset etter ikke å ha bestått fysiske tester.
* Testene som er gjennomført er såkalte UKK-gåtester, som tar tiden og måler pulsen etter to kilometers gange. Dette regnes om til en indeks ved hjelp av en bestemt formel som inkluderer BMI og alder. Indeksen estimerer et O2-opptak, som igjen måles opp mot normalen i Finland, hvor testen er utarbeidet.
* De tre ambulansearbeiderne har nå saksøkt Nordlandssykehuset for det de mener er usaklige oppsigelser.
* Saken er berammet i Salten tingrett i slutten av april.
Les hele saken her: Stein Arve (40) får sparken fordi han er for feit
Professor Jan Hoff.
(ABC Nyheter): - Det er tøysete å snakke om å bruke så unøyaktige data til å fastsette arbeidskapasiteten individuelt. Du kan ikke bruke det som underlag til å gi folk sparken. Det blir for dumt for meg, sier professor i fysiologi Jan Hoff ved NTNU til ABC Nyheter.
Les hele saken her: Stein Arve (40) får sparken fordi han er for feit
Han reagerer på testingen som er lagt til grunn for å gi Stein Arve Paulsen (40) og to andre ambulansearbeidere sparken fra Nordlandssykehuset. Testen består av tidtaking av to kilometer gange, som regnes sammen med puls, BMI og alder.
Har du tips om saker hvor arbeidsgiver opptrer ufint mot sine arbeidstakere, eller har du tips om andre gode saker? Send oss på mail til atle@abcnyheter.no.
Store unøyaktigheter
- Spesielt fordi testen er gjort som en submaksimal test, blir det tøysete. Det er altså ikke en test av hvor mye du greier, men hvilken hjertefrekvens du har etter 2000 meter gjennomført med halvtung belastning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBruken av BMI og puls gir også store unøyaktigheter, ifølge professoren.
- Du vil komme godt ut hvis du har lav maksimal hjertefrekvens. Vi ser maksimale hjertefrekvenser opp i 240 slag per minutt av og til, og noen ganger ned i 160. Så hvis du ikke vet det blir det ganske håpløst å forholde seg til pulsen. Det er ikke noen vits overhodet, sier Hoff.
Favoriserer lette
Også kroppsmasseindeks har veldig stor unøyaktighet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det gir en indikasjon, men BMI kan ikke brukes som et mål, sier fysiologieksperten.
- Betyr dette at testen favoriserer lette personer?
- Det er nettopp det den gjør. Lette blir overvurdert, og de som er tunge blir undervurdert, sier Hoff.
Han mener summen av dette gjør at det er for store feilkilder i testen.
- Unøyaktigheten er i praksis på opp mot 30 prosent. Det er hovedgrunnen til at man ikke kan bruke denne testen til annet enn å si noe veldig generelt om form eller fysisk tilstand til en person, sier Hoff.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Burde teste relevant situasjon
- Er testen relevant i det hele tatt for en ambulansearbeider, som også driver med mye løfting, bæring?
- Jeg synes ikke testen er relevant, i hvert fall ikke med en unøyaktighet på opptil 30 prosent. Det er all mulig grunn til å si at den ikke er relevant. Hadde man istedenfor valgt en relevant situasjon, kunne arbeidsgiver bare si at du må vise at du kan redde en person, ellers kan vi ikke bruke deg. Det kunne ingen diskutert. Men når man bruker tester, og i tillegg indirekte tester som ikke er spesielt gode, blir det tull, svarer professoren.
Han understreker at en som veier oppunder 130 kilo sjelden er i veldig god form.
- Jeg ville også begynt å sette spørsmålstegn ved at han veier så mye, sier Hoff, før han fortsetter:
- Men at de ikke kaller en spade for en spade, og istedenfor gjemmer seg bak en unøyaktig test, det synes jeg er dårlig.
ABC Nyheter har vært i kontakt med UKK-gåtestens opphavskvinne. Hun nekter å svare på spørsmål eller kommentere testen på dette tidspunktet.
